Hva innebærer det å heve et kjøp?

Hva innebærer det å heve et kjøp?

Vi kontaktes ofte av kjøpere som er så misfornøyde med varen de har kjøpt at de ønsker å heve kjøpet. Det skal noe til før man som kjøper har rett til å heve et kjøp i medhold av kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven. Vilkårene for heving går jeg ikke nærmere inn på her. Spørsmålet er hva man som kjøper egentlig krever når man krever å heve et kjøp.

Avtalen reverseres

Når et kjøp heves, faller begge partenes plikt til å oppfylle avtalen bort. Dersom kjøpsavtalen allerede er oppfylt – varen er levert og kjøpesummen er betalt – så kan hver av partene kreve det mottatte tilbakeført. Kjøpesummen kan kreves tilbakebetalt og varen kan kreves tilbakelevert eller stilt til disposisjon for selger. Målsetningen med hevingsoppgjøret er at partene så langt som mulig skal stilles i samme situasjon som før kjøpsavtalen ble inngått.

Tingen må leveres tilbake i vesentlig samme stand

I tråd med målsetningen om at partene skal stilles som om kjøpet ikke har funnet sted, følger det av loven at kjøperen i utgangspunktet kun kan kreve heving dersom han eller hun kan levere varen tilbake i vesentlig samme stand og mengde som da han eller hun mottok den. Dersom varen er påført alminnelig slitasje over en kortere periode vil man normalt si at tingen er i vesentlig samme stand. Men kjøper kan risikere å tape sitt hevingskrav som følge av at han eller hun har påført varen skade i sin eiertid. For eksempel vil en bilkjøper som har kollidert med bilen etter kjøpstidspunktet som regel ikke kunne levere bilen tilbake i vesentlig samme stand.

Det finnes noen unntak fra kravet om at tingen må kunne tilbakeleveres i vesentlig samme stand. For eksempel vil kjøper, noe enkelt forklart, ofte ikke tape hevingskravet sitt dersom tingen er skadet eller forringet grunnet forhold som ligger utenfor kjøpers kontroll. En mangelfull blomsterbukett vil gjerne ha visnet i det den skal tilbakeleveres, uten at man dermed taper sitt krav på heving.

Kjøper kan kreve renter av kjøpesummen

Der selgeren skal betale kjøpesummen tilbake, kan kjøperen kreve forsinkelsesrenter av kjøpesummen. For kjøp mellom private regnes forsinkelsesrentene fra og med den dagen selger mottok betaling. I forbrukerkjøp regnes forsinkelsesrentene fra og med den dagen kjøper først klaget over at varen hadde en mangel (reklamasjon). Det er det tidspunktet der man reklamerte over den mangelen (eller de samlede manglene) som ga grunnlag for hevingskravet som skal legges til grunn.

Selger kan kreve avkastning eller vederlag for nytte

Selgeren på sin side kan kreve eventuell avkastning kjøper har hatt av tingen, eksempelvis aksjeutbytte eller leieinntekter. Videre kan selgeren kreve et rimelig vederlag for den nytten kjøperen har hatt av tingen. Det kan være vanskelig å regne ut hva et rimelig vederlag for nytten vil være. For bilkjøp finnes det imidlertid praksis som viser at vederlaget normalt ligger på mellom 1 og 2 kroner per kjørte kilometer etter kjøpet. 

I de sakene vi håndterer ser vi ofte at kjøper lar være å kreve forsinkelsesrenter dersom selger på sin side lar være å kreve avkastning eller vederlag. Disse to summene utgjør ofte omtrent det samme.

Les også:
Når varen ikke virker
Hvem kan du klage til?  

Rådene vi gir i blogginnlegg er generelle, og ikke ment som uttømmende informasjon om juridiske tema. Våre råd kan dermed ikke automatisk anvendes i en bestemt sak. Har du behov for å drøfte enkeltsaker, anbefaler vi at du engasjerer advokat. Selv om vi ikke har kapasitet til å besvare spørsmål om enkeltsaker på bloggen, kan vi kanskje skrive om "ditt" tema neste gang. Bruk kommentarfeltet nedenfor, eller skriv til blogg@help.no!