Ingen samboerlov, ingen rettigheter

Ingen samboerlov, ingen rettigheter

Det finnes en ekteskapslov, men ingen samboerlov. Samboere har ikke noe skriftlig regelverk å lene seg på. Det er full avtalefrihet. Nettopp derfor oppfordrer HELP alle samboere til å skrive samboeravtale.

En samboeravtale gir oversikt over hvem som eier hva, hvem som har skutt inn egenkapital, hvordan gjeld er fordelt, og følgelig hvordan formuen skal deles om dette blir nødvendig.

Likevel viser en fersk undersøkelse at bare hvert fjerde samboerpar har en slik avtale. De andre er høyst sannsynlig ikke enig om hva de må dele, eller hvordan, hvis de går fra hverandre.

Store verdier

Mange som lever i samboerforhold har store verdier og like mye å tape. Samboeravtalen gjør at dere sammen vet hva dere skal forholde dere til.

De som inngår en avtale, gjør det som regel ved kjøp av felles bolig. Dette er ikke overraskende. Boligen er oftest det mest verdifulle vi eier.

50/50-fella

Samboerpar som kjøper bolig sammen, har gjerne også fått lån sammen i banken. I kontraktsmøtet hos eiendomsmegleren skal skjøtet signeres.

  • Hvordan skal eierandelene fastsettes i skjøtet, spør gjerne megleren.

De færreste har snakket om det på forhånd, og det er kanskje ikke i den situasjonen de fleste av oss ønsker å starte en diskusjon med samboeren om det vi mener er rettferdig eierbrøk. Kanskje er vi ikke engang bevisste på at eierbrøk skal fastsettes i kontraktsmøtet, langt mindre hva som er riktig eierbrøk.

Dyrt å endre brøk

Eierbrøken fastsatt på kontraktsmøtet er selvfølgelig ikke skrevet i stein, det koster imidlertid såpass mye penger å endre den i Statens Kartverk (grunnboken) at få gjør det. En endring av eierbrøken medfører at samboerne må betale dokumentavgift. Med dagens eiendomspriser vil det fort bli en så stor utgift at samboere lar det ligge, selv om de har blitt enige om en annen eierbrøk enn det som står registrert hos Statens Kartverk.

Skriv avtale isteden

Det er her samboeravtalen kommer inn. Endrer man ikke eierbrøken hos Statens Kartverk, er samboeravtalen det eneste som kan rette opp den registrerte eierbrøken.

Hva er riktig eierbrøk?

Hvis partene har forskjellig egenkapital, bør eierandelen også være ulik. La oss si at et par kjøper bolig for 2,5 millioner. Han har kr 500 000 (20 %) i egenkapital og hun ingenting. Sammen skal de betjene et felles boliglån på 2 millioner kroner (80 % som deles på to). Da bør han eie 60 % og hun 40 % av boligen, og dette eierforholdet bør skrives inn i samboeravtalen.

Ulik nedbetaling av boliglånet?

Hvis den ene skal betale mer enn den andre underveis i samlivet, bør hun eller han også eie mer, det vil si ha en større eierandel i samboeravtalen. Kanskje mannen i eksempelet foran tjener det dobbelte av henne, og skal betale dobbelt så mye på boliglånet. Da bør det stå i samboeravtalen at han har ansvar for to tredeler av lånet, og hun for én tredel.

Da har han finansiert kr 500 000 ved egenkapital, altså 20 %. Hans gjeldsansvar på to tredeler, utgjør kr 1 333 333, og tilsvarer en finansiering på 53 % av kjøpesummen. Til sammen tilsvarer hans egenkapital og gjeldsansvar 73 % av hele boligen. Dette finansierer han, og da bør han ha en tilsvarende eierandel innregulert i en samboeravtale.

Da forutsetter vi at partene ellers deler likt på andre utgifter til felles underhold.

Forskjellig forsørgerbyrde/forbruk?

Mange har felles økonomi. Hvis begge er bevisst på dette, er det selvfølgelig helt fint selv om de ikke bidrar likt til fellesskapet. Men da kan de heller ikke angre på det senere, selv om den ene har forsørget den andres barn, finansiert den andres overforbruk eller dyre hobbyer.

Konfliktmat

Ved et brudd blir det dessverre ofte konflikt hvis det ikke har vært snakk om hvordan partene skulle bidra økonomisk i samlivet. Terskelen for å få igjen noe av det den ene samboeren mener å ha bidratt mer enn den andre, er høy. Dette har Høyesterett avgjort.

Han eier tingene 1) - hun betaler mat, klær og forbruk

Ved endt samliv kan hun risikere å stå på bar bakke. Og selv om hun går til sak, kan det være vanskelig å få noen form for kompensasjon for hva hun har dekket av forbruksutgifter. Da må andre sider av saken tale til hennes fordel. Og en rettssak er kostbar og konfliktskapende, i tillegg til at risikoen er høy. I stedet bør dere avtale hvordan verdier og utgifter skal fordeles, så tidlig som mulig i samlivet. Ellers viser erfaringen at det ikke blir gjort.

Eie eller spare

Kanskje skal hun få en eierandel i boligen, eller kanskje han skal bidra til de løpende utgifter sånn at hun kan spare penger? Hvis de økonomiske ”spillereglene” i samboerskapet er nedskrevet i en samboeravtale, gir det partene en trygghet for fremtiden. Da vet de mer om de økonomiske konsekvensene av et brudd. Så slipper de denne bekymringen og kan konsentrere seg om samlivet. Det er derfor vi sier at det ligger mye kjærlighet i en god avtale.

Han eier tingene 2) - hun jobber deltid, han gjør karriere

Er partene enige om denne fordelingen? Da er det vel rimelig at hun blir medeier i hans formue, gjerne ved en eierandel i boligen. På den måten får hun del i den formuen han har skapt fordi hun har gjort det mulig gjennom sin innsats på hjemmebane. Hvis dette ikke skrives inn i en samboeravtale, kan ikke kvinnen regne med å få igjen noe for sin innsats. Hadde hun visst dette mens de fortsatt var samboere, er det mulig hun ville ha gjort helt andre valg.

Endringer underveis?

Kanskje den ene arver penger som brukes til å betale ned på boliglånet, eller på oppussing eller ny garasje. Da bør samlivsavtalen revideres, og eierandelene kanskje justeres. Advokatene i HELP kan enten skrive ny avtale eller sette opp en tilleggsavtale for våre kunder.

Full avtalefrihet

Samboeravtalen må være tydelig. Og vi advarer mot for stor gavmildhet i avtalen. Du kan være så raus du vil når samlivet tar slutt.

Den forelskede kan ønske å gi bort en eierandel i boligen på billigsalg, og det kan hun eller han komme til å angre på om vedkommende senere må kjøpe den tilbake til full pris.

Testament

Kanskje behøves et testament også? For samlivsavtalen regulerer bare det som skjer i live. Testamentet anbefales for å sikre den andre ved dødsfall. Få på plass samlivsavtalen først, så kan dere sammen vurdere å skrive et gjensidig testament etterpå.

Vi vet at en klar avtale vil gjøre det lettere å takle et samlivsbrudd. Den kan også bidra til at de valgene du gjør mens dere lever sammen, blir tatt på riktig grunnlag.

Ane Torbergsen 5 blogginnlegg

Rådene vi gir i blogginnlegg er generelle, og ikke ment som uttømmende informasjon om juridiske tema. Våre råd kan dermed ikke automatisk anvendes i en bestemt sak. Har du behov for å drøfte enkeltsaker, anbefaler vi at du engasjerer advokat. Selv om vi ikke har kapasitet til å besvare spørsmål om enkeltsaker på bloggen, kan vi kanskje skrive om "ditt" tema neste gang. Bruk kommentarfeltet nedenfor, eller skriv til blogg@help.no!