Arveløs

I Norge har vi såkalt pliktdelsarv. Det betyr at ens barn har krav på 2/3 av det man etterlater seg. Som hovedregel kan man altså ikke velge å gjøre et av sine barn arveløs selv om man oppretter testament .

Gjøre arveløs ved testament

Hvis den som etterlater seg arv (arvelater) verken er gift eller samboer med felles barn, er det arvelaters barn som arver alt dersom det ikke er opprettet testament.

Hvis avdøde etterlater seg ektefelle eller samboer med felles barn, har også partneren en lovbestemt arverett. Den delen av ens formue som ikke er øremerket livsarvinger (barn), ektefelle eller samboer, kan man imidlertid fordele som man vil. I tillegg kan pliktdelen til hvert enkelt barns linje begrenses til kr 1 million fra hver forelder.

I helt spesielle tilfeller kan en arvelater ha anledning til å frata sine barn pliktdelsarven. Arveloven § 34 fastslår at arvelater kan fastsette i testament at arving som har fylt 18 år ikke skal ta pliktdelsarv dersom arvingen har gjort seg skyldig til straff for forbrytelse mot arvelateren eller mot nære slektninger, eller dersom arvingen har latt være å hjelpe arvelateren etter evne da arvelateren trengte det. Slikt testament gjelder bare når det er stadfestet av Kongen.

Disponere egne midler i levende live

Som utgangspunkt kan man altså ikke gjøre sine barn arveløse ved testament. I levende live står man imidlertid fritt til å disponere over sine midler som man selv ønsker (med mindre man sitter i uskiftet bo ). Man kan altså bl.a. velge å bruke opp midlene sine, eller man kan gi gaver til enkelte av sine barn dersom man ønsker det. Merk at det må være realitet i gaver og disposisjoner man gjør i live.

Disposisjoner gjort i levende live og som har realitet for giver mens han lever kalles ”livsdisposisjoner”. Hvis derimot gaven er gitt mens man juridisk sett befinner seg på dødsleiet eller gaven ikke er ment å skulle oppfylles (få realitet) før etter giverens død, snakker man om såkalte ”dødsdisposisjoner”.

Dødsdisposisjoner omfatter også gaver som ennå ikke er fullbyrdet ved giverens død. Konsekvensen av at en gaveoverføring anses som en dødsdisposisjon er at disposisjonen er ugyldig med mindre både de innholdsmessige kravene og formkravene for testament er oppfylt.

Fordele arv gjennom ektepakt

Ektefeller kan også ha mulighet til å påvirke hva som vil tilfalle barna av arv gjennom opprettelse av ektepakt. Dersom dere vurderer å opprette ektepakt, anbefaler vi at dere tar kontakt med advokat .

Les også:

Testament

HELP-bloggen: Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner kan være vanskelig å se