Drenering

Drenering vil i denne sammenheng beskrive funksjonen bortledning av vann og tiltak for å holde unna og lede vann bort fra bygningskroppen.

Dersom dreneringen fungerer dårlig vil man oppleve at vann trenger inn i bygningskroppen og forårsaker fuktskader herunder råte, sopp og dårlig inneklima.

Drenssvikt viser seg ofte i rom under terreng ved ”kjellerlukt”, fuktig luft eller fuktmerker. Dersom hvor muren er synlig fra innsiden vil fuktgjennomgang vise seg ved hvite avleiringer, såkalte ”saltutslag”. Problemer med bortledning av overflatevann vil kunne vise seg ved at det ved nedbør blir liggende vanndammer inntil bygningen.

Kravet til hvordan drensfunksjonen skal ivaretas er i byggeforskriftene formulert som et funksjonskrav. Enkelt sagt at det skal gjøres nødvendige tiltak for å hindre at det ikke oppstår skadelig fukt i boligen. Hvordan dette gjøres er ikke regulert i selve forskriften hvilket betyr at det i forskriften ikke er noen bestemt beskrivelse av hvordan dette skal gjøres.

I noen tilfelle er grunnen rundt huset selvdrenerende dvs. at massene har slike egenskaper at vann ledes bort fra bygningskroppen uten at det er behov for drensledninger m.v. I de fleste tilfeller benyttes drensledninger og andre tiltak for å beskytte bygningskroppen mot vann og lede dette bort. Beskrivelser av hvilke tiltak som bør gjøres for å sikre god drensfunksjon finnes i såkalte byggdetaljblader.

Normal forventet levetid på drenering er fra 20 til 60 år. Dersom dreneringen nærmer seg en alder på 40 år vil dermed drenssvikt kunne være forventbart. Ved kjøp av bolig bør interessenter derfor undersøke dreneringens alder og om det eventuelt er gjort dreneringstiltak siden byggeåret. I de tilfeller hvor dreneringen er av eldre dato vil det ikke foreligger noen mangel og dermed ikke noe ansvar for selger.

Les mer om drenering i våre juridiske råd og veiledninger

Les eksempel på sak vi har løst for boligkjøper som oppdaget at kjelleren ikke var drenert som opplyst