Fast ansettelse

Hovedregelen i norsk arbeidsliv er at arbeidstakere skal ha fast ansettelse. Fast ansettelse innebærer at arbeidstakere skal ansettes uten at det er angitt et tidspunkt for avslutning av arbeidsforholdet.

For at arbeidsforholdet skal avsluttes må enten arbeidstaker selv si opp stillingen eller gå av med pensjon, eller så må arbeidsgiver ha saklig grunn for å si opp den fast ansatte arbeidstaker.

Motsatsen til fast ansettelse er midlertidig ansettelse og innebærer at en arbeidstaker kun er ansatt for en avgrenset periode. Den midlertidige perioden kan enten være for et angitt tidsrom som er opplyst ved starten av arbeidsforholdet, eller for å gjennomføre et arbeid som er av forbigående art.

I denne typen arbeidsforhold er hovedregelen at arbeidsforholdet avsluttes uten oppsigelse ved tidsperiodens utløp eller når arbeidet er ferdigstilt. Arbeidstakere som er midlertidig ansatt har altså ikke tilsvarende stillingsvernet som fast ansatte.

Adgangen til midlertidig ansettelser er en evigvarende politisk drakamp, hvor de tradisjonelt arbeidsgivervennlige partiene på høyresiden ønsker en bredere adgang til slike ansettelser. Dagens bestemmelser i arbeidsmiljøloven anses relativt strenge og i tråd med venstresidens politiske mål.