Fordeling av arv

Arven etter en person er det avdøde etterlater etter seg. Mange tar feil når de automatisk legger til grunn at det foreligger arv til fordeling.

Først skal kreditorene ha dekning for sine krav (gjeld må dekkes), før det eventuelt blir arv til fordeling mellom de som er arveberettiget etter lov eller etter testament . Det kan også oppstå et spørsmål om hva avdøde egentlig etterlater seg av formue. Som eksempel kan nevnes ektefeller med ektepakt, hvor de ikke eier formuen i fellesskap med lik fordeling. Når førsteavdøde går bort, må man først finne ut av hva som er arv etter vedkommende. Det er ikke sikkert at det er 50% av ektefellenes totalformue.

I det følgende tar HELP Forsikring for seg situasjonen der det ikke foreligger testament (altså fordeling slik det følger av arveloven) og under forutsetning om formuen etter avdøde er klarlagt, altså at det er 1/1 som skal fordeles mellom arvingene. Når det ikke foreligger testament og avdøde ikke hadde ektefelle arver barna hele formuen etter avdøde. Arven fordeles etter slektsprinsippet, slik at hver slektsgren har rett til like mye i arv. Er det tre barn, skal arven fordeles likt mellom de tre grenene med 1/3 på hver linje. Er et av barna til avdøde også død, og etterlater seg to barn (avdødes barnebarn) arver barnebarna 1/6 hver av det avdøde etterlater seg.

Var avdøde gift idet han gikk bort, har gjenlevende ektefelle rett på 1/4 av det avdøde etterlater seg, eller minst 4G (1G = kr 90 68 pr. mai 2015), før resten av arven fordeles på barna (eller andre arveberettigede). Samboere har i visse tilfeller også rett på arv etter arveloven, se arveloven § 28 b .

Er det ikke barn etter avdøde, arver avdødes foreldre og deres slekt hele avdødes formue. Avdødes far eller hans linje arver 1/2 formuen, og den andre 1/2-parten går til mor eller hennes arvelinje. Etterlater avdøde seg en ektefelle og ingen livsarvinger, har gjenlevende ektefelle rett på 1/2-parten av det avdøde etterlater seg, eller minst 6G, før resten fordeles på avdødes øvrige slekt. Er det ingen gjenlevende i 1. arveklasse, går arven videre til fordeling i neste arveklasse. I visse tilfeller tilfaller arven i sin helhet ektefellen, se arveloven § 6 annet ledd .

Arvefordelingen kan påvirkes på flere måter: Blant annet ved testament, ved å regulere formuesforholdet mellom ektefeller (ved ektepakt), ved avtaler mellom arvingene eller ved å gi/fordele arv mens giverne er i live (som gaver/arveforskudd). Hvordan arven skal fordeles vil også bero på familieforholdene; er det særkullsbarn , ingen barn, er giver alene, enke(-mann) osv. Er du usikker på hvordan arven skal fordeles i din sak, anbefaler vi at du tar kontakt med advokat for bistand.

Les også:

Informasjon til arvinger