Søknadspliktige tiltak

En rekke bygningsmessige tiltak er søknadspliktige. Dette betyr at man må søke kommunen før tiltaket igangsettes.

Hvilke tiltak som er søknadspliktige fremgår av plan- og bygningsloven § 20-1. I utgangspunktet er all oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg søknadspliktig. Likeledes er vesentlig endring eller reparasjon av søknadspliktig tiltak og vesentlig terrenginngrep søknadspliktig. Det samme gjelder bruksendring , for eksempel omgjøring av bodareal til boligrom.

Krav om ansvarlig søker og unntak fra dette kravet

Utgangspunktet er at søknad må forestås av et ansvarlig søkende foretak. Noen tiltak kan imidlertid forestås av tiltakshaver selv, jf. reglene i plan- og bygningsloven § 20-2 og byggesaksforskriften (”SAK10”) kapittel 3. Dette gjelder for eksempel oppføring av tilbygg opp til 50 kvm, frittliggende bygning på 70 kvm som ikke skal brukes til beboelse eller bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel (omgjøring fra bodareal til boligrom). Videre kan tiltakshaver selv forestå oppføring av alminnelig driftsbygning på inntil 1000 kvm BRA og midlertidige byggverk som ikke skal stå utover 2 år.

Tiltak som er unntatt fra søknadsplikten

En rekke mindre tiltak er unntatt fra søknadsplikt. For slike tiltak er det ikke krav om søknad eller tillatelse fra kommunen. Unntak fra søknadsplikt er regulert i pbl § 20-3 og nærmere utdypet i byggesaksforskriften (”SAK10”) kap. 4. Eksempler på tiltak som er unntatt fra krav om søknad og tillatelse er redskapsbod på inntil 15 m2, ikke-bærende vegger og enkle installasjoner innenfor en branncelle i eksisterende byggverk, samt utendørs levegger, mindre antennesystem og lokal drenering.

Selv om tiltaket ikke er søknadspliktig, er det krav om at tiltaket utføres i henhold til reglene i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift til loven. Dette er tiltakshavers ansvar.

Les også:

Når naboen planerer ut eiendommen

Enklere byggesaksregler fra 1. juli