Testament

Det som skal skje etter vår død kan vi bare regulere i testament. Mange har skrevet andre nedtegnelser eller gjort muntlige avtaler eller løfter, men disse er ikke bindende. Arvinger kan velge å respektere andre erklæringer om de ønsker, men det har de ingen plikt til.

Arveloven setter noen krav til hvordan et testament skal opprettes. I tillegg kan det være spørsmål om innhold og form hvor det kan lønne seg å ha en advokat som kan bistå med å sette det opp. I følge undersøkelse utført av Opinion for HELP Forsikring (2009), har kun 7 prosent av oss opprettet testament. Men nærmere 40 prosent svarer at de ville brukt advokat til å sette opp slik avtale dersom advokattjenester var gratis. Særlig i saker med felles barn og særkullsbarn , samboerforhold og i tilfeller hvor et testement ville gitt en trygghet for fremtiden, kan det lønne seg å ha avtalene i orden.

Hvem kan jeg testamentere bort til?

Testator kan tilgodese hvem han vil for det han etterlater seg som ikke er ”øremerket” livsarvinger, samboer eller ektefelle. Det følger bl.a. av arveloven at 2/3 av avdødes formue er pliktdelsarv til barna. Mer informasjon om hvem som har krav på arv etter loven finnes under Fordeling av arv

Ofte vil testator sikre sin ektefelle eller samboer slik at deres arveandel øker. Dette kan for eksempel gjøres ved et gjensidig testament . Andre ganger vil testator tilgodese barna og kanskje redusere ektefellens arv. Enkelte vil forfordele enkelte av barna, eller tilgodese barnebarn. Flere velger å tilgodese en ideell organisasjon i sitt testament.

Formregler for testament:

Det er strenge formregler knyttet til testament. Det er viktig at fremgangsmåten i vitnepåtegningen på testamentet følges til punkt og prikke. Feil kan gjøre at hele testamentet kjennes ugyldig.

Her gjengis et eksempel på en vitnepåtegning:
”Som særskilte vitner, som er over 18 år og ved full sans og samling, og som testatorene har godtatt, erklærer vi, at testator(ene) av fri vilje og ved full sans og samling, enten undertegnet dette testament eller vedkjente seg sine underskrifter i vårt nærvær. Videre bevitnet vi testator(ene)s underskrift(er), etter deres ønske, i deres nærvær og mens vi begge var til stede samtidig”

Testamentet må bevitnes av to vitner. Disse pekes ut og godkjennes av testator. Vitnene må være over 18 år og friske til sinns. De må vite at det dokumentet de bevitner er et testament.

Vi anbefaler at testator/testatorene og vitnene er samlet i ett værelse, og at ingen forlater værelset før alle har signert. Om testator/testatorene har signert tidligere, må testator/testatorene bekrefte egen signatur i begge vitners påhør og påsyn, og alle må bli i værelset til begge vitner har signert.

Verken vitnene selv eller deres nærstående kan få noen fordel av testamentet. En kan heller ikke være vitne om en sitter i styret til eller er i tjeneste hos noen som drar fordel av testamentet. 

Unngå vedlegg til testamentet som lister, fotografier, videofilm etc. Alle disposisjoner må være inntatt i selve testamentet. Mange gjør feil ved å legge ved en liste over hvem som skal ha hvilke løsøregjenstander, men når listen ikke er benevnt som testament og heller ikke er signert av testator og bevitnet som angitt ovenfor, er ikke vedlegget gyldig.

Dersom testamentet går over flere sider, er det best om sidene nummereres og at testator/ene og vitnene bør signere eller sette initialene sine nederst på alle sidene.