Farskap

Hvis mor var gift da barnet ble født, blir ektemannen far. Dette gjelder uansett – også der ektemannen for eksempel er steril eller har et utseende som utelukker farskap.

Ved fødselen

Om foreldrene ikke er gift, må far vedta farskap med mors samtykke. Dette kan skje før, i forbindelse med, eller etter fødselen. Oftest blir farskap formelt etablert ved utfylling av skjema på fødestuen med jordmor og barnepleier som vitner.

I andre tilfelle kan far eller mor henvende seg til NAV og kreve farskap der, og få NAVs bistand til å få avklart farskapet. Offentlig myndighet vil av eget tiltak søke å få avklart farskapet der foreldrene selv ikke sørger for dette. Det antas at det er i barnets interesse å få formelt foreldreskap på plass.

Endring av farskap

DNA-analyser ble tatt i bruk for fullt i farskapssaker på 1990-tallet. Med mindre det er flere potensielle fedre i nær slekt (brødre eller far/sønn), vil en DNA-analyse avklare farskap med tilnærmet 100 % sikkerhet.

Eldre fastsettelser av farskap der det ikke forelå DNA-analyse, eksempelvis eldre farskapsdommer eller farskapsforelegg, kan gjenåpnes og prøves på nytt. Farskapssaker kan føres også etter at barnet er myndig. Oftest må en av de berørte parter, dvs. barnet eller moren eller juridisk far eller en annen mulig far, reise farskapssak for tingretten der barnet bor, og kreve fritak fra farskap og/eller "ny" far. Da vil tingretten beslutte blodprøvetaking og DNA-analyse av mor, barn og aktuelle fedre. Når resultatet foreligger er farskapet i regelen gitt, og oftest avsies det da dom uten rettsmøte.

Er det tvil om farskapet, bør en tenke nøye igjennom begge mulige utfall av en farskapssak. En slik sak er ofte følelsesmessig belastende og opprivende for alle parter, så da bør parten som vurderer sak være sikker på at vedkommende virkelig vil vite. Om farskapet endres, vil arveretten og bidragsplikten falle bort, og i utgangspunktet faller retten til kontakt med barnet bort. En farskapssak kan klippe over sterke bånd mellom barnet og dets sosiale far.