Dette må med i samboeravtalen

Alle samboere bør ha samboeravtale, men bare hvert fjerde samboerpar har det. Dette viser Opinions undersøkelse for HELP fra 2014.

Bolig og gjeld

Samboerkontrakten bør inneholde 

  • hva samboerne eier sammen (i praksis er boligen det viktigste for de fleste å bli enig om) 
  • hva de eier hver for seg 
  • hvilken gjeld de er sammen om 
  • hvem som er ansvarlig for å betale ned hvor mye samboerne i mellom 
  • Ikke minst kan det være fornuftig å skrive ned hvordan fremtidige anskaffelser skal eies.

Misforståelser om arv

Mange samboere tror feilaktig at de er mer eller mindre likestilt med ektefeller dersom den andre dør. Samboere uten barn arver ikke hverandre. Samboere med barn arver kun 4G, men et gjensidig testament kan sikre den lengstlevende samboeren bedre. Derfor anbefaler vi testament, i tillegg til samboeravtalen.

Mange samboere tror feilaktig at de er mer eller mindre likestilt med ektefeller dersom den andre dør.

Ikke mange har avtale

Opinion kartla høsten 2014 for HELP Forsikring at bare 26 prosent av samboerne har en slik avtale. Hvorfor er avtalen så viktig når så få har en? Fordi mange konflikter kunne ha vært unngått hvis flere samboere hadde skrevet ned hva de var enige om tidlig i samboerskapet.

Muntlige avtaler er vanskelig å dokumentere, og mange gjør det veldig vanskelig for seg selv. Andre har egentlig ikke snakket skikkelig om hvem som eier hvor mye. Det har for eksempel bare blitt til at rammelånet ble økt med 200 000 kroner for at mannen skulle kunne kjøpe motorsykkel. At hun trodde de hadde en stilltiende avtale om at denne gjelden var hans alene, er det ikke sikkert han er enig i når bruddet skjer.

At få inngår avtale, kan skyldes så mye. Men forelskelse forklarer nok noe. Utfylling av samboeravtalen anses neppe som kvalitetstid av mange. Og vi ønsker absolutt ikke å frata noen lykken. Vi vil bare unngå at livet blir unødvendig mye berg og dalbane om lykken skulle ta slutt, på den ene eller andre måten.

Oversikt over eierforholdene

Mange mener nok også at de har bedre oversikt over hvem som eier hva, enn hva som er tilfelle. Omtrent like mange mener at de vil klare å finne en riktig deling av verdiene ved et brudd. Dette forutsetter imidlertid at kommunikasjonen rundt eierforholdene har vært bedre enn beskrevet ovenfor. Vår erfaring er at bevisstheten først våkner hos endel når de skal skrive samboeravtalen. Men veldig mange kommer bare aldri så langt selv om intensjonen nok har vært til stede.

Hva har jeg krav på?

En typisk henvendelse til oss når samboere går fra hverandre kan være forårsaket av at den ene føler seg satt på gaten uten noe av verdi etter mange års samboerskap: "Han sier jeg ikke har krav på noe!" 

Like typisk er det nok at den som bor igjen i det som var den felles boligen tar kontakt fordi den andre krever halvparten av verdiene. Begrunnelsen kan være at den ene har vært hjemme med barna mens den andre har jobbet: "Jeg har oppdratt to barn, mens han var bortreist!"

Det er ingen automatikk i at den av samboerne som har vært hjemme har krav på eierandel i felles bolig, eller vederlag for hjemmearbeid. Derfor er det viktig at partene diskuterer hvordan boligen skal eies, og hvordan gjelden skal betales.

Profesjonell hjelp til samboeravtale

Mange tvister kunne ha vært unngått dersom samboerne på forhånd hadde avtalt hvilken eierbrøk deres egenkapital + gjeldsansvar (hun betaler x av månedlig lånekostnad, han betaler y) medfører for hver av dem.

Eventuelt kunne partene ha avtalt at ved brudd skal den enkeltes egenkapital trekkes ut etter indeksregulering, og deretter deles den gjenværende nettoen likt. Dette er særlig praktisk der innskutt egenkapital kun utgjør mindre beløp.

Vi forstår godt at det kan virke som en veldig bratt motbakke å få samboeravtalen på plass på egen hånd. Vårt håp er at flere kontakter advokat for å få jobben gjort. Har du advokatforsikring, koster heller ikke arbeidet noe ekstra. 

Diskutér eierbrøk og gjeldsansvar med samboeren din. Men les gjerne dette blogginnlegget om 50/50-fella først.