Hopp til innhold
Min side

Kan eks'en bruke opp arven din?

Mange fraskilte med felles, mindreårige barn er bekymret for hva som vil skje med arven de etterlater seg hvis de skulle gå bort.

Den som har foreldreansvar for barnet er barnets verge inntil det fyller 18 år. Bekymringen går derfor ut på at penger som skulle komme barnet til gode, brukes opp av deres tidligere partnere.

Hva vergen kan gjøre

Ny vergemålslov trådte i kraft 1. juli 2013. Det kommunale overformynderiet ble med dette flyttet til statsforvalteren (tidligere fylkesmannen), som skal passe på de umyndiges midler. Hensikten er å beskytte den mindreåriges formue, altså se til at barnets midler kommer barnet til gode. Den gjenlevende forelderen har som verge likevel en viss frihet til å disponere over barnets arv. 

Fri rådighet uten regnskapsplikt

Vergen disponerer (i tillegg) den umyndiges inntekter jf. vml. § 37, herunder barnepensjon, som er en løpende inntekt.

Et eksempel fra HELPs portefølje: Vergen mottar barnas barnepensjon til egen brukskonto, og vergen skatter av dette. Netto mottas til sammen kr 14 000 per måned til forsørgelse av to barn. Vergen har fri rådighet uten regnskapsplikt. Det er bare for inntekter over 2 G per år at det overskytende skal betales inn til statsforvalteren ved årets slutt.

I utgangspunktet har vergen regnskapsplikt som forelder. Statsforvalteren kan imidlertid frita vergen fra regnskapsplikt for midler tilhørende hjemmeboende barn, jf. vergemålsforskriften § 23, annet ledd. Dette siste forsterker enkeltes bekymring for ukontrollert bruk av arvingenes midler.

Begrensningsmuligheter i testament

Mitt råd er at den som er redd for hva som vil skje med barnas arv, bør bruke de mulighetene som finnes for å uttrykke sin bekymring i testament. I testamentet kan arvelateren begrunne hvorfor hun eller han frykter tapping av barnets/barnas midler. Testamentet vil bli lest av saksbehandleren hos statsforvalteren, og forhåpentligvis føre til økt påpasselighet med hensyn til å kontrollere hva arven går til, og at det ikke gis fritak for regnskapsplikt, jf. forrige avsnitt. 

Båndlegge fri tredel

Den bekymrede forelder kan også bruke testamentet til å innskrenke/utsette arvingens muligheter til å bruke av arven når vedkommende blir myndig. Dette gjelder bare arv som overstiger de 2/3 av midlene som er barnas pliktdelsarv, eventuelt all arv over 15 G til hvert barn.

Slik båndlegging av friarven kan typisk bestå i at arvingen ikke får tilgang til pengene før hun eller han fyller 25 år, og/eller at midlene øremerkes for eksempel bolig eller utdanning. Hensikten kan være å hindre at alle midler går til finansiering av russebuss, og forhåpentligvis investeres mer fornuftig. 

Båndlegge pliktdelsarven

Arvelater kan bestemme at livsarvingens rådighet over pliktdelsarven skal være begrenset frem til fylte 25 år, jf arveloven § 53. Rådighetsbegrensningen kan være mer eller mindre omfattende. For eksempel bare for deler av pliktdelsarven, visse disposisjoner eller for en kortere periode enn frem til fylte 25 år. Avkastningen av arven kan ikke båndlegges. Det er opp til arvelater å bestemme hvordan arven skal forvaltes. Hvis arvelater ikke har bestemt noe om det, skal pliktdelsarven forvaltes som vergemålsmidler etter vergemålsloven.

Velg statsforvalteren

Vergen har en viss fleksibilitet til å disponere midlene i bunnen, altså verdier under 2 G. Statsforvalteren forvalter hele arven dersom denne overstiger 2 G. (Når det er snakk om vergemål for voksne, disponerer vergen inntil 2 G, statsforvalteren det overskytende.) I testamentet kan arvelateren bestemme at en annen enn statsforvalteren velges som tillitsmann.

Under enhver omstendighet anbefaler jeg at advokat benyttes når testament og andre juridiske dokumenter skrives. Har du HELP Advokatforsikring, inngår denne typen rådgivning i advokathjelpen du har rett til.