Skiftet eller uskiftet bo?

Hva menes med "uskifte"? 

Når en ektefelle dør, må lengstlevende ektefelle ta stilling til om han/hun vil foreta arveoppgjøret etter ektefellen med én gang (skifte), eller om lengstlevende vil utsette arveoppgjøret ved å sitte i uskiftet bo. Uskifte innebærer at skiftet etter førstavdøde helt eller delvis utsettes og at lengstlevende nærmest får full disposisjonsrett over eiendelene og midlene som overtas i uskifte. 

Har jeg adgang til å sitte i uskifte? 

Hvis avdøde ikke hadde særskilte livsarvinger (særkullsbarn, altså barn fra tidligere ekteskap eller forhold), kan lengstlevende velge å sitte i uskifte uten at det kreves samtykke fra medarvingene. Dersom avdøde hadde særkullsbarn, kan lengstlevende ikke overta boet uskiftet uten at særkullsbarna samtykker. 

Hvis særkullsbarna ikke samtykker til uskifte, eller dersom lengstlevende ikke ønsker å sitte i uskiftet bo med særkullsbarna, kan lengstlevende skifte med særkullsbarna. På den måten kan lengstlevende velge å bli sittende i uskifte kun med fellesbarn. 

Hvis avdøde hadde særeiemidler, kan lengstlevende ikke sitte i uskifte med disse midlene med mindre arvingene samtykker til det, eller dersom det er fastsatt i ektepakt. 

Bør jeg velge å sitte i uskifte, eller bør jeg skifte boet? 

I en del tilfeller kan uskifte være en god ordning for lengstlevende. Det er imidlertid viktig at man ikke velger uskifte ”fordi naboen gjorde det”, eller fordi man føler at det er ”det enkleste”. Før man overtar i uskifte, må man foreta en grundig vurdering slik at man treffer et valg som er tilpasset ens egen situasjon. Advokater, og til dels den lokale tingretten, kan bistå i denne vurderingen. 

Nedenfor nevner vi en del forhold man bør legge vekt på i vurderingen: 

a) Er det mer eiendeler enn gjeld i førstavdødes bo? 

Hvis man overtar boet uskiftet, overtar man ansvaret for avdødes gjeld. Dette betyr at det ikke vil være gunstig å sitte i uskifte dersom det er mer gjeld enn eiendeler i avdødes bo. 

Det er derfor viktig å ha en god oversikt over avdødes eiendeler og gjeld før man tar stilling til om man skal sitte i uskiftet bo. Hvis man er usikker på avdødes gjeld, kan man be retten om å utstede såkalt preklusivt proklama. Preklusivt proklama innebærer at kreditorene oppfordres til å melde sine krav innen en frist. Krav som ikke meldes innen fristen bortfaller (unntak gjelder bl.a. for pantesikrede krav og skattekrav). 

b) Lengstlevendes arverett 

I en del tilfeller blir lengstlevende ektefelle enearving til alt avdøde etterlater seg. Dette gjelder i følgende situasjoner: 

• Når avdødes formue (etter fradrag for gjeld og begravelsesutgifter) ikke overstiger den lovfestede minstearven for ektefeller. 

• Når avdøde ikke etterlater seg verken livsarvinger, foreldre eller etterkommere av foreldre (så fremt avdøde ikke har innsatt andre arvinger i testament). 

Hvis lengstlevende ektefelle blir enearving til det avdøde etterlater seg, bør det skiftes umiddelbart. 

c) Forsikringer 

Avdødes dødsfall kan medføre at lengstlevende får utbetalt forsikringsbeløp. 

Dersom lengstlevende velger å skifte umiddelbart, får lengstlevende holde forsikringsmidlene utenfor skifteoppgjøret. Hvis lengstlevende i stedet velger å sitte i uskifte, går forsikringsbeløpene inn i uskifteboet. Hvis lengstlevende senere skal skifte med arvingene, kan dermed beløpet han/hun da må betale til arvingene bli høyere enn dersom man hadde skiftet umiddelbart. 

d) Skjevdeling 

Det som er i behold av midler ektefellene brakte inn i ekteskapet, samt det som hver av dem har mottatt i arv eller gave under ekteskapet fra andre enn ektefellen, kan normalt kreves holdt utenfor delingen ved et skifte (skjevdeling). 

Skjevdelingskrav kan også gjøres gjeldende på skiftet etter førstavdøde. Hvis lengstlevende har skjevdelingsmidler, har han/hun dette kravet i behold dersom skiftet skjer umiddelbart. Skjevdeling kan ikke kreves ved skifte av et uskiftet bo. Dersom lengstlevende overtar boet uskiftet, vil dermed eventuelle skjevdelingskrav ha gått tapt ved et senere skifte. 

Hvis førstavdøde hadde skjevdelingsmidler, kan det derimot være gunstig for lengstlevende å overta boet i uskifte. Da kan førstavdødes arvinger ikke kreve verdien av disse midlene skjevdelt på et senere skifte. 

e) Senere skifte av boet mens lengstlevende er i live? 

Dersom en lengstlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo ønsker å gifte seg igjen, er han/hun som den store hovedregel nødt til å skifte boet. Det samme gjelder dersom lengstlevende etablerer samboerskap (etter 1. juli 2009) og samboerskapet har vart mer enn to år, eller dersom samboerne får barn sammen. 

Som hovedregel går alt lengstlevende erverver mens han/hun sitter i uskiftet bo, inn i uskifteboet. Det betyr at hvis boet øker i verdi etter at man overtar til uskifte, vil det bli dyrere for lengstlevende å skifte med de øvrige arvingene senere. 

Hvis dødsboet blir skiftet umiddelbart, vil senere formuesøkning tilhøre lengstlevende alene. Blant annet dersom man regner med å tjene godt i fremtiden eller dersom man regner med at fast eiendom vil stige mye i verdi, kan det være gunstig å skifte umiddelbart fremfor å overta i uskifte. 

Som en tommelfingerregel kan man si at jo yngre man er, desto større er sjansen for at det er gunstig å skifte umiddelbart. 

Hvordan går jeg frem for å overta boet uskiftet? 

Innen 60 dager etter dødsfallet må lengstlevende orientere tingretten (skifteretten) om hvorvidt vedkommende ønsker å sitte i uskiftet bo. 

For å få utstedt uskifteattest må lengstlevende sende et skjema med begjæring om dette til retten. Skjema kan fås ved henvendelse til retten. Skjemaet finnes også her.

Lengstlevendes rådighet over boet under uskifte 

I levende live rår lengstlevende som en eier over alt som hører til uskifteboet. Dette betyr i utgangspunktet at lengstlevende fritt kan disponere over boets eiendeler. Lengstlevende kan bl.a. både bruke og forbruke boets midler. 

Det finnes imidlertid noen grenser for lengstlevendes rådighet. Tidligere var det forbud mot å gi bort eller selge fast eiendom under markedspris. Dette er ikke lenger like strengt, men det antas at verdien av det som gis bort kan ikke overstige 20-30 prosent av boets totale verdi.  

Dette gjelder også gaver for øvrig. Uten samtykke fra førstavdødes arvinger kan lengstlevende ikke gi gaver som står i misforhold til formuens størrelse. Videre kan lengstlevende bare gi fullt eller delvis arveoppgjør til en eller flere av arvingene, så lenge alle arvingene får like stor del av arvelottene sine eller har gitt samtykke. 

Arvingene kan kreve skifte av boet dersom gjenlevende vanstyrer økonomien eller rår over uskifteboet på klanderverdig måte. 

Når det gjelder dødsdisposisjoner (disposisjoner som først får virkning for arvelateren etter at han er død, eksempelvis bestemmelser om arv og gaver som ennå ikke er fullbyrdet ved giverens død, samt gaver som er gitt på dødsleiet), kan lengstlevende bare råde over den delen av boet som vil være arv etter ham. Det vil normalt gjelde halvparten av boet. I tillegg må lengstlevende ved opprettelse av testament e.l. også respektere de grensene som arvelovens regler om pliktdelsarv setter. Når lengstlevende har livsarvinger, betyr dette normalt at lengstlevende maksimalt kan testamentere over 1/6 av boets samlede formue. 

Samboeruskifte 

Hvis man er samboere og har, har hatt eller venter barn sammen, har lengstlevende samboer rett til å sitte i uskifte med visse eiendeler. Dersom avdøde hadde særskilte livsarvinger (særkullsbarn), kan lengstlevende ikke sitte i uskifte uten at særkullsbarna samtykker. 

På samme måte som for ektefelleuskifte blir lengstlevende samboer personlig ansvarlig for avdødes gjeld og forpliktelser. Det er derfor viktig at man sørger for å skaffe seg oversikt over eiendeler og gjeld før man tar beslutningen om uskifte. 

Uskifteretten omfatter felles bolig og innbo, samt bil og fritidsbolig som tjente til felles bruk for samboerne. Samboerne kan utvide uskifteretten til også å omfatte andre eiendeler (eksempelvis slik at man bestemmer at uskiftet skal omfatte hele dødsboet). Slik utvidelse kan gjøres ved testament eller ved at arvingene samtykker. 

Alt det som lengstlevende samboer er eller blir eier av, som hører naturlig sammen med eiendelene han/hun har tatt over uskiftet, går inn i uskifteboet. 

Samboerens uskifterett kan begrenses ved testament. For at et slikt testament skal være gyldig, må det som hovedregel ha kommet til den andres kunnskap før testators død. 

Reglene i arveloven om ektefelleuskifte gjelder langt på vei også for samboeruskifte. Bl.a. gjelder reglene om lengstlevendes rådighetsbegrensninger. Videre gjelder det også for samboeruskifte at en arving kan kreve skifte av uskifteboet dersom lengstlevende inngår nytt samboerskap og forholdet har vart i mer enn to år eller dersom samboerne får barn. For å få utstedt uskifteattest må lengstlevende samboer sende et skjema med begjæring om dette til retten. Skjema kan fås ved henvendelse til retten. Skjemaet finnes også her. 

I 2023 hjalp vi kundene våre med