Samvær med barn i jula

Julen er en viktig høytid for mange, og det er viktig for foreldrene å være sammen med sine barn. Dette medfører gjerne flere konflikter rundt samvær med barn, når mor og far ikke lenger bor sammen. Det vanskeligste for barna er dersom julen blir preget av konflikt og dårlig stemning mellom foreldrene. Foreldrene har avtalefrihet, så hvordan julesamværene avvikles og gjennomføres er personlig og det varierer stort etter blant annet reiseavstand, barnas alder, foreldrenes samarbeid mm. Det viktigste er at man finner den beste løsningen for barnet. Hvis foreldrene ikke blir enige om samværsomfanget, må domstolen fastsette samværet etter en vurdering av hva som er til barnets beste.

I barneloven § 43 finnes det en definisjon på "vanlig samvær". .  "Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie." Dette er ikke en lovfestet rett eller en minsterett, men en definisjon. Hvilket samvær som skal gjennomføres skal alltid vurderes ut fra hva som er til barnets beste.   

I det følgende skal jeg gjennomgå ulike samværsordninger som kan være aktuell i forbindelse med juleferie.

Når det kommer til julesamvær så praktiserer de fleste av våre klienter en ordning hvor de deler julehøytiden i to, slik at den ene av foreldrene har første del med julaften (fra skoleslutt til 27/28 desember) og den andre forelderen har siste del med nyttårsaften (fra 27/28 desember til første skoledag etter ferien), også alternerer man annethvert år.

Når det er stor geografisk avstand mellom foreldrene eller en av foreldrene jobber hele julen annet hvert år pga skift, bruker foreldrene gjerne lovens definisjon, og bytter på å ha hele ferien annethvert år. På den måten kan barna også bli skånet for mye reisevirksomhet.

Er det snakk om små barn må man også ta hensyn til dette, da det kan være for lenge for et barn å være borte flere dager fra sin hovedomsorgsperson. Da kan det være hensiktsmessig at barnet gjerne er noen dager/timer hos samværsforelderen, slik at barnet også får noe samvær med denne i julen.

Vi har også eksempler på at barnet feirer julen samme sted hvert år. Det er ikke alltid det beste for barnet å feire jul annethvert år hos foreldrene, eksempelvis hvor samværsforelderen ikke har god samværskompetanse og det kanskje også er fastsatt samvær under tilsyn. Da må man heller tilrettelegge for en annen type julefeiring når vedkommende har barnet på samvær, selv om dette nødvendigvis ikke faller i selve juledagene. På de offentlige samværsstedene som brukes ved fastsatt tilsyn (eks Myrsnipa) legges det til rette for julesamvær med både julemat, gang rundt juletre og åpning av pakker.

Hvor samarbeidet er veldig godt mellom foreldrene og det ikke er stor reiseavstand ser vi også at mor og far klarer å feire julaften sammen. Noen velger også å dele selve julaften i to, slik at barnet får feire jul hos både mor og far, også deler de romjulen likt mellom seg.

Hvis mor og far har ulik kulturell oppfatning om julen, er det også vanlig å hensynta dette. Eksempelvis at barnet feirer julaften hos den ene, og 1. dag jul hos den andre. Alternativt kan jul feires hos den ene, og andre viktige religiøse høytider hos den andre.

Det er viktig å presisere at juleferiesamværet alltid går foran vanlig samvær, med mindre noe annet eksplisitt er avtalt. Dette betyr at det vanlige samværet settes på hold, og julesamværet trer inn i stedet.

Foreldrene har avtalefrihet, men det viktigste er å finne den ordningen som er til det beste for deres barn. Vår klare anbefaling er å lage konkrete og tydelige avtaler i god tid før juleferien begynner. På den måten kan barna glede seg til jul uten å være bekymret for hvordan det skal bli. Det viktigste for barna er ro, glede, foreldre som samarbeider og skjermer barna for konflikt. Barnet selv er nok ikke så opptatt av hvilken byttedag som skal praktiseres. (For ordens skyld; gavene som barna får er det barna som eier og ikke foreldrene.)

Covid-19

I år vil nok julen være ekstra spesiell, med kanskje ulike restriksjoner rundt smittevern knyttet til Covid-19. Regjeringen har imidlertid understreket at hovedregelen er at avtaler om delt bosted og samvær bør videreføres. Dersom barnet har symptomer på sykdom, bør man imidlertid i de fleste tilfeller, holde barnet i ro i det ene hjemmet frem til barnet har vært symptomfri i ett døgn. Familier som må krysse landegrensene for å gjennomføre samvær, er unntatt fra plikten om å gå i karantene etter ankomst til Norge. Dette unntaket omfatter både gjennomføring og tilrettelegging for avtalt eller fastsatt samvær og delt bosted, etter barneloven eller tilsvarende utenlands lovgivning. Vær imidlertid oppmerksom på at andre land kan ha egne restriksjoner for innreise/utreise eller karantene.

Med ønske om en fredelig jul.

I 2023 hjalp vi kundene våre med