Hopp til innhold
Min side

Skilsmisseoppgjør

Ektefeller har full avtalefrihet under skilsmisseoppgjøret. For å komme best mulig ut av oppgjøret, er det likevel lurt å vite hva man har krav på etter loven og få rådgivning fra advokat før man inngår en avtale eller det oppstår konflikt.

Full avtalefrihet

Etter dere har gått fra hverandre, kan dere påbegynne skilsmisseoppgjøret der dere fordeler eiendeler og verdier. Dere kan fritt avtale den fordelingen dere ønsker. Dersom dere vil inngå en avtale om fordelingen, er det alltid viktig å skriftliggjøre denne, og at man da avtaler at dette skal være et endelig oppgjør.

Når dere er enige om fordelingen, må dere sørge for å formalisere eierforholdene slik at det også står seg overfor tredjepersoner, som bank, kreditorer og eventuelle kjøpere av eiendelene. Blant annet må endrede eierforhold i bolig, hytte eller annen eiendom formaliseres ved å sende inn skjøte til Kartverket for tinglysning, og låneansvar må formaliseres i banken.

Dersom dere ikke blir enige om fordelingen av eiendeler og verdier, faller dere tilbake på lovens normalordning.

 

Lovens normalordning – hva har du krav på etter loven

Etter ekteskapsloven er utgangspunktet at alt ektefellene eier inngår i felleseiet, hvor verdien av dette skal deles likt. Det betyr at verdien av både felles bolig, hytte, sparekontoer, biler og lignende skal deles med en halvpart på hver, uavhengig av hvem som betalte for eller stod som eier under ekteskapet.

At en gjenstand er felleseie og at verdien i utgangspunktet skal deles likt, betyr ikke at begge ektefeller nødvendigvis har rett til å beholde selve gjenstanden. Her vil det være avgjørende hvem som var faktisk eier av den aktuelle gjenstanden. Det kan gjøres unntak for dette ved vurdering av hvem som skal beholde felles bolig og innbo.

Det er særlig to viktige unntak fra hovedregelen om likedeling:

Før eller under ekteskapet kan ektefellene avtale særeie. En slik avtale vil da gå foran utgangspunktene skissert over. Man kan bare ha særeie på det man selv i realiteten er eier av. Særeieordninger mellom ektefellene kan opprettes på ulike måter. Hovedregelen er at særeie må avtales gjennom en ektepakt, som bør tinglyses i Ektepaktregisteret for vern mot kreditorer og andre.

I tillegg kan en gavegiver bestemme at en gave skal være mottakers særeie og at arv skal være arvingens særeie, gjerne uavhengig av hvilken særeieordning ektefellene avtaler seg imellom i en ektepakt.

Begrepene felleseie, særeie og skjevdeling kan dere lese mer om her.

Hør podkast-episode om ektepakt her:

 

Hvordan fastsettes verdien av eiendelene som skal fordeles?

For å sikre en mest mulig rettferdig fordeling av eiendeler, eiendom mv. i skilsmisseoppgjøret, er det naturlig å først fastsette verdien av disse. Verdien har også betydning for størrelsen på eventuelle skjevdelingskrav og særeiemidler, som nevnt over.

Utgangspunktet for verdsettelse av eiendeler er tidspunktet for når det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen. Dersom en ektefelle eier eiendeler fullt ut skal man imidlertid legge til grunn verdien på skjæringstidspunktet.

Blir man ikke enige om verdien av eiendelene kan en ektefelle be tingretten om å fastsette verdien ved skiftetakst (som hovedregel omsetningsverdien). Ettersom skiftetakst er en kostbar og tidkrevende prosess, anbefales at man forsøker å bli enige om verdien eksempelvis ved å innhente takst eller verdivurdering fra sertifisert takstmann eller eiendomsmegler.

 

Hvis dere ikke blir enige – rettslige skritt og mekling

Vår anbefaling er å ta kontakt med advokat for rådgivning så tidlig som mulig i prosessen, før konflikten eskalerer. I tillegg til advokatbistand fra spesialiserte advokater, tilbyr Help forsikring utenrettslig mekling med nøytrale, sertifiserte meklere til sine kunder via mekle.no. Dette er et effektivt alternativ for privatpersoner til å løse uenigheter før konflikten eskalerer.

De aller fleste ektefeller klarer å bli enige om fordelingen av eiendeler, verdier og gjeld i skilsmisseoppgjøret uten å gå til rettslige skritt. I noen tilfeller er uenigheten imidlertid så stor at ektefellene må få hjelp til å avgjøre tvisten ved å gå til rettslige skritt. Dette kan gjøres ved å begjære offentlig skifte for den lokale tingretten eller bringe saken inn for domstolene som et ordinært søksmål.