Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner kan være vanskelig å se

Formreglene for testament om blant annet skriftlighet og vitner er strenge. De som har barn har dessuten en begrenset testasjonsfrihet, for barna skal ha såkalt pliktdelsarv, det vil si 2/3 av det som blir etterlatt på deling. Noen tvister gjelder derfor om testamentet innholdsmessig går for langt.

For å unngå pliktdelsbegrensningen er det en del foreldre som gir fra seg eiendeler til heldige utpekte før de går bort. Da kan de overføre verdier til hvem de vil, enten der er til frisøren, yndlingsniesen eller gullbarnet.

Det er mange konflikter om hva foreldre har gitt bort, og hva de kunne gi bort mens de ennå levde. Gaven eller arveforskuddet kan ligge langt tilbake i tid, og ofte mangler vi dokumentasjon på når gaven ble gitt, hva gaveverdien var, og hvilke betingelser som fulgte med. Hvis det er ytt lån og ikke gitt gave, kan ikke alltid medarvingene godtgjøre at pengene skulle betales tilbake.

Konflikter rundt arv

Noen tvister gjelder avkortning, altså om gaver var arveforskudd som medarvingene skal kompenseres for ved senere arvefall. Mange disposisjoner skjer under en tiltagende demens og det er ofte vanskelig å avgjøre om giver hadde rettslig handleevne i behold. Noen ganger mistenkes det at giver var påvirket av en overivrig mottaker.

Gaven må gis mens giveren lever

For at gaver som gis mens vi lever, såkalte livsdisposisjoner, skal være gyldige, må de gis mens giveren enda lever. Da gjelder ikke pliktdelsreglene og testament behøves ikke. Det motsatte, altså gaver som ikke blir fullbyrdet før giver er død, kalles dødsdisposisjoner. Når arvelater skal bestemme hva som skal skje etter at han er død må dette gjøres i testament. 

Hvis man for eksempel gir bort bilen sin som en livsgave, må mottaker fysisk overta den, og betale forsikring og faste utgifter og helst få den omregistrert i sitt navn. Hvis bilen blir stående hos meg og jeg fortsatt er formell eier og tar alle utgiftene og bruker bilen selv, har ikke gaven fått realitet - altså blitt gitt formelt sett. Da inngår bilen i et dødsbo som skal fordeles på arvingene i henhold til lov og testament.

Hvis man gir bort penger, må pengesummen overføres til mottaker. Det er ikke nok å skrive ut en sjekk som blir liggende i en skrivebordskuff.

Givers egen bolig

De fleste tvister om denne såkalte grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner uten testament, altså grensen mellom det gyldige og ugyldige, dreier seg om givers egen bolig. Høyesterett har avsagt flere dommer om dette, og avgjørelsene går begge veier.

Det fins eksempler på arvelatere som ikke vil at barna skal arve noe. Hvis man flytter ut av huset sitt og leier en hybel kan man gi huset i gave til hvem man vil. Dette kan ikke barna si noe på. Hvis man derimot gir bort huset men krever borett livet ut, er saken en annen. Da kan det hende gaven ikke har fått realitet for arvelater. 

Ektepakt og gaver

Noen ganger har far ved ektepakt gitt bort sin andel av boligen i gave til sin kone nummer to, samtidig som boligen ble gjort til hennes særeie. Da får barna i utgangspunktet ingenting av boligen når far dør.

Men gaven kan også bli ansett ugyldig og omstøtt selv om far ga bort boligen mange år før sin død. Retten må ta en konkret vurdering i hver sak, der fars motiver blir gransket. Hvis gaven for eksempel ble gitt ved starten av ekteskapet når en senere skilsmisse ikke var usannsynlig, eller gaven ble gitt for å unngå at fars kreditorer tok beslag, kan dette være momenter som gjør gaven gyldig.

Hvis gaven ble gitt sent i livet og sent i ekteskapet og bare er gitt med fars død for øye, kan gaven bli omstøtt, altså gjort ugyldig. Virkningen av omstøtelse er at fars andel av boligen går tilbake til far/hans dødsbo, og at verdien deles mellom kona og arvingene. 

Bolig som gave til barn

Om foreldre overfører huset sitt til yndlingsbarnet i høy alder, men krever borett livet ut, fremstår gaven som en formalitet uten realitet for giver. Dette kan føre til at gaven blir gjort ugyldig.  

I noen tilfeller vil en slik gave likevel bli ansett gyldig hvis overdragelsen er motivert av at giver vil slippe byrdene som følger ved eierskapet, som betaling av utgiftene til forsikring og kommunale avgifter, og at giver vil slippe vedlikeholdet. 

Lurt å gjøre før du gir bolig som gave

Smarte givere og mottakere får advokatbistand og signerer et kombinert gavebrev og kontrakt, der det fremgår at overdragelsen er motivert av at giver ikke lenger orker å betale regninger, rense takrenner, beise og lignende. Ofte hjelper disse gavemottakerne sine gamle foreldre med diverse gjøremål likevel, og da kan advokaten se til at tjenestene formaliseres.

Mottaker kan forplikte seg til å hjelpe giver med snømåking og tjenester som kjøring til butikk og lege. Tjenestene kan fastsettes  på tid og prises til en årlig verdi som ganges med antall år av forventet resterende levetid. Dette kan regnes om til en engangssum som kan bli betydelig. Denne engangssummen går til fradrag i gaveverdien. Hvis partene har innhentet en lav verdivurdering og det kanskje er noe gjeld på eiendommen, er det kanskje ingen gaveverdi igjen. Hvis mottaker har betalt en kjøpesum tilsvarende restverdien er det ingen gave overhodet og disposisjonen er gyldig.

Det kan noen ganger være taktisk lurt å la være å ta opp disse tingene så lenge giver lever. Hvis du gir uttrykk for at disposisjon kan være ugyldig, kan det føre til at eventuelt ugyldige overføringer formaliseres og kanskje pyntes på slik at de likevel anses gyldige. 

Mange arvetvister handler om at noen får mindre i arv enn forventet. Forskjellsbehandling oppleves urimelig, så vi råder foreldre til å informere om hva de gjør og hvorfor de gjør det, både når det gjelder gaveoverføringer i live og hva som er bestemt i testamentet.

Kanskje vil barna forstå og lettere akseptere beslutningen, og da er alle forberedt til senere. 

I 2023 hjalp vi kundene våre med