Ikke gi samtykke til midlertidig førerkortbeslag

Vegtrafikkloven §33, tredje ledd, lyder slik:

3. Finner politiet at fører eller eier av motorvogn eller den som på eierens vegne har rådigheten over motorvognen med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn, kan en polititjenestemann midlertidig tilbakekalle føreretten og ta førerkortet fra ham. Spørsmålet om å opprettholde midlertidig tilbakekall av føreretten og beslaget skal snarest mulig forelegges for en tjenestemann som hører til påtalemyndigheten. Beslutningen skal være skriftlig. Dersom den mistenkte ikke samtykker i det midlertidige tilbakekallet av føreretten og beslaget, må spørsmålet innen 3 uker oversendes tingretten til avgjørelse.

Et førerkortbeslag er et midlertidig sikkerhetstiltak som besluttes der og da av en polititjenestemann ute i felten. Hensikten er å luke farlige sjåfører ut av trafikken. Et midlertidig førerkortbeslag gjelder vanligvis fra beslaget blir tatt og fremover på ubestemt tid, samtidig som selve vegtrafikksaken etterforskes og avgjøres.

Når politiet stanser føreren, kan hun velge å samtykke til beslaget eller ikke. Vårt råd er å svare et høflig og bestemt nei.

Når politiet stanser føreren, kan hun velge å samtykke til beslaget eller ikke. Forutsatt at lovovertredelsen ikke er alvorlig, er vårt råd å svare et høflig og bestemt nei. Mange tenker at en må være samarbeidsvillig og si ja, men da kan førerkortet ditt bli liggende på politistasjonen i månedsvis uten at det skjer noe i saken din.

Beslag mens hovedsaken etterforskes og avgjøres

Hvis du samtykker til beslag, vil det erfaringsmessig ta vesentlig lengre tid, flere måneder, før du får hovedsaken avgjort og førerkortet tilbake. Saken din vil bli prioritert lavere i køen og bak dem som ikke har samtykket til førerkortbeslag. Noen ganger blir førerkortet liggende lenger på politistasjonen enn den tapstid som overtredelsen tilsier, og den ettergivende risikerer å være fotgjenger lenger enn nødvendig.

Hvis du allerede har samtykket, kan samtykket trekkes tilbake ved melding til politiet. Send gjerne en e-post så du har bevis for at samtykket er trukket tilbake og fra hvilken dato. Da løper politiets treukersfrist fra e-posten ble sendt.

Tre uker uten samtykke

Samtykker du IKKE til et midlertidig førerkortbeslag, må politijuristen raskt sette seg inn i saken og vurdere om beslaget skal opprettholdes. Da må politiet innen tre uker etter beslaget, eller fra ditt samtykke ble trukket tilbake, sende saken til tingretten med begjæring om fortsatt førerkortbeslag. Hvis politiet ikke sender over en begjæring i løpet av tre uker, skal førerkortet leveres tilbake straks deretter.

Hvis politiet ikke sender over en begjæring i løpet av tre uker, skal førerkortet leveres tilbake straks deretter.

I alvorlige trafikksaker er det grunn for politiet til å bruke ressurser på en domstolsbehandling av selve beslaget, men i småsaker kan et manglende samtykke lede til at førerkortet blir frigitt. Andre ganger rekker ikke politijuristen å se på saken innen fristen slik at førerkortet må leveres tilbake. Da beholdes normalt førerretten frem til straffesaken er avgjort ved vedtatt forelegg eller dom.

En viktig sideeffekt av politijuristens gjennomgang er ofte at hele saken blir avgjort der og da i løpet av de første tre ukene. Det er mer tjenlig for politijuristen med én gang å utstede et forelegg (bot) som ofte inkluderer tap av førerrett i en angitt periode. Mange opplever det tilfredsstillende å få en rask avgjørelse og forutsigbarhet med hensyn til hvor lenge en eventuelt må klare seg uten sertifikat, og politijuristen har spart seg selv for ekstraarbeid.

Forholdet mellom førerkortbeslaget og hovedsaken

For å vise forskjellen mellom det midlertidige førerkortbeslaget og selve straffesaksbehandlingen, kan en sammenligne dette med tosporetheten i alvorlige straffesaker. I for eksempel en ranssak vil politiet begjære at den ranssiktede varetektsfengsles for å unngå bevisforspillelses- eller rømningsfare. Da kan retten avsi kjennelse om at raneren skal i varetekt for et visst antall uker av gangen. Mens siktede sitter i varetekt blir saken etterforsket, hvorpå politiet tar ut tiltale og retten til slutt avsier en straffedom. Utholdt tid i varetektsfengsel går til fradrag i den endelige fengselsstraffen.

Selve lovovertredelsen i vegtrafikksaken, som å ha kjørt for fort eller uaktsomt eller med promille, avgjøres i en egen sak ("hovedsaken"), - enten ved forelegg (bot) eller dom i straffesak. I forelegget eller i en fellende dom vil overtrederen få utmålt en straff som ofte består av to elementer, delvis bot eller fengselsstraff og delvis tap av førerrett for en viss periode. Den tiden som allerede er gått etter førerkortbeslaget, går til fradrag i straffen.

Yrkessjåfører vil ofte hevde at et førerkortbeslag vil ramme dem uforholdsmessig hardt, og at de derfor må vurderes mildere enn andre. Domstolenes praksis går i motsatt retning, og vektlegger at yrkessjåfører må forventes å være særlig aktsomme i trafikken.

Skulle du miste førerkortet, gir tapsforskriften klar anvisning på hvor lenge du kan forvente å være uten førerkort.

http://lovdata.no/forskrift/2003-12-19-1660

Du kan også lese mer om temaet på bloggen "Vi i transport":

http://godsntf.com/2014/09/23/ikke-gi-fra-deg-forerkortet-frivillig/  

Erstatning for uberettiget beslag av førerkort

En som er siktet for brudd på veitrafikkloven og som senere blir frikjent, kan ha rett på oppreisning og erstatning for økonomiske tap som straffeforfølgningen har påført vedkommende. I slike tilfeller har staten et objektivt ansvar, det innebærer at det ikke er noe krav om feil hos politiet, typisk at politiet feilaktig beslaglegger førerkortet.

Dersom du har hatt et økonomisk tap som følge av straffesaken, vurderes eventuell erstatning ut fra det konkrete tapet du har hatt. Utmålingen av det «økonomiske tapet» følger etter alminnelige erstatningsregler, jf. skadeerstatningsloven § 4-1. Relevante økonomiske tap kan f. eks være tapt arbeidsfortjeneste eller påførte ekstra reiseutgifter.

Statens ansvar reduseres imidlertid eller falle bort hvis en siktet oppfører seg klanderverdig, f. eks nekter å avgi forklaring uten grunn eller på annen måte motvirker at en sak oppklares.

Erstatning for ikke-økonomisk tap, såkalt oppreisning, kan kreves som følge av pågripelse eller varetektsfengsling, dersom en siktet senere blir frifunnet eller at saken henlegges.

Har du ikke begått de handlingene du blir anklaget for, og det har ført til økonomisk tap, da kan du ha rett på erstatning. Ta gjerne kontakt for en vurdering av saken din.