Avtale om fordeling av arv

Foreldrene ønsker kanskje å hjelpe et barn som trenger hjelp nå, men uten at det skal bli urettferdig for de andre. Her vil det bli gitt en kort innføring i generelle juridiske utgangspunkter. Avtaler om arv reiser noen komplekse problemstillinger, og vi anbefaler at man innhenter juridisk bistand dersom man ønsker å opprette avtaler om arv.

Arv og testament

Arvelater kan i testament påvirke hvordan arven etter han skal fordeles. Men det er viktig å være klar over at barna til arvelater har krav på minst 2/3 av formuen avdøde etterlater seg (pliktdelsarv). En ektefelle har også rett på arv (fordeling av arv). Arven til barna kan kun begrenses ved at arvelater i testament kan bestemme at hvert barn maksimalt arver 15 G (15 x folketrygdens grunnbeløp) av det han etterlater seg.

Ektefellearv

I praksis vil det ofte si at arvelater med ektefelle og barn ved testament kun kan bestemme over 1/12 av det vedkommende etterlater seg. En ektefelle kan ved testament redusere den andre ektefelles arverett ned til 6G hvis testator er barnløs, og ned til 4G hvis testator har barn. Da må den ektefellen som får redusert arven ha fått kunnskap om testamentet. En ektefelle kan dessuten gi aktivt avkall på arv på enhver ektefellearv.

Arveavkall

Man kan også inngå avtaler med barna om arveavkall eller samtykke til krenkelse av retten til pliktdelsarv. Slike disposisjoner krever imidlertid samtykke fra de som får sin rett krenket, og særlig avkall kan få betydning for kommende generasjoners rett til arv. Vurderer du eller din familie å gi avkall på retten til arv, anbefaler vi at dere kontakter advokat for bistand til å vurdere konsekvensene av dette.

Gaver i live

En giver, herunder foreldre som begge er i live, kan gi bort hele sin formue til hvem de ønsker, herunder til ett av sine barn. En gave er ikke arv i arverettslig forstand. De øvrige barna kan ikke protestere mot dette. Hvis foreldrene på denne måten disponerer over sin formue, kreves ikke avtale med barna eller deres samtykke.

Gaven må ha juridisk realitet

Men det er en forutsetning at gaven har en faktisk og juridisk realitet. For eksempel vil det at foreldre gir sitt hjem til et av sine barn, men blir boende der til sin egen død og betaler alt av utgifter tilknyttet huset, fort kunne bli møtt med at det ikke er en reell gave, men egentlig en testamentarisk disposisjon som må følge arvelovens regler om fordeling. Dette fordi gaven ikke har noen realitet for giver eller mottaker mens giver er i live, annet enn å omgå reglene om arvefordeling.

Avkortning og forskudd på arv

Hvis foreldrene ønsker å gi ett barn hjelp i dag, som for eksempel å gi penger til ny bil, kan de gjøre dette som en gave. De øvrige barna kan ikke protestere eller kreve dette avkortet i arven senere. Men foreldrene kan bestemme at gaven skal komme til avkortning/fradrag i mottakerens arv senere hvis «dette var satt som betingelse for ytelsen», arveloven §75. Med andre ord skal arvingen vite at gaven skal komme til fradrag ved et senere arveoppgjør. Dette bør gjøres skriftlig, for eksempel på e-post, med øvrige arvinger i kopi.

Vi råder foreldre til å få tydelig (og skriftlig) frem overfor arvingene om en gave er en ren gave eller forskudd på arv (som skal avkortes) slik at hva foreldrene egentlig mente ikke senere skaper konflikt mellom arvingene.

Gaver eller forskudd på arv fra uskiftet bo

Foreldre kan sammen gi gaver (som har realitet) til hvem de ønsker uten å bli møtt med at de har utdelt noens (barnas) arv. På lik linje kan en enslig person gi gaver til hvem vedkommende måtte ønske.

Noe annet gjelder for den som sitter i uskiftet bo. Dette vil si at når den ene ektefellen dør, kan den lengstlevende overta hele felleseiet, uten å skifte med førstavdødes arvinger (arveloven §14). Da rår vedkommende i praksis over arven etter den avdøde ektefellen, i tillegg til sin egen formue. En person som sitter i uskiftet bo kan ikke helt uten grenser foreta utdelinger fra boet etter eget ønske, men arveloven som trådte i kraft 1. januar 2021, er ikke like streng som gammel lov.

Arveloven §23 gir, motsatt av gammel lov, anledning til å gi bort fast eiendom, forutsatt at gaven ikke «står i misforhold til formuen i uskifteboet.» Det antas at gaver kan utgjøre 10-30 prosent av boets verdi før de står i misforhold til formuen.

Retten til uskifte faller bort hvis lengstlevende inngår nytt ekteskap eller blir samboer i mer enn 2 år.

Arvinger kan begjære innsyn i lengstlevendes økonomi. Dette skal motvirke at uskifteboet forringes og bidra til åpenhet rundt lengstlevendes økonomiske disposisjoner.

Disposisjoner i strid med bestemmelsene ovenfor kan bli møtt med krav om omstøtelse (gjøres ugyldige), krav om avkortning, og kan føre til at lengstlevende mister retten til å sitte i uskiftet bo.

Inngå avtaler om arv

Det kan være gode grunner til at gjenlevende forelder ønsker å gi bort noe til ett barn som er av større verdi, men at forelderen ikke har råd til å gi de andre tilsvarende i dag. I slike tilfeller anbefaler HELP at man er åpen overfor sin familie og at man inngår avtaler eller får skriftlig samtykke fra alle som har krav på arv. 

Blant annet kan det avtales med barna at ett barn får kr 200 000 i dag, mot at dette avkortes i vedkommendes arv senere. Man kan videre avtale at et annet barn får noe annet senere eller at de øvrige arvingene rett og slett samtykker til den foretatte utdeling uten vilkår. Uavhengig av hva årsaken til utdelingen er, anbefales det for ettertiden å ha en skriftlig avtale på dette.

Konflikter om utdelinger fra uskiftet bo

Mange avgjørelser fra domstolene viser at utdelinger fra uskiftet bo er område for konflikt i mange familier. Partene anbefales på det sterkeste å få juridisk bistand dersom det planlegges å foreta utdelinger fra uskiftet bo.

Det er også viktig å være klar over at arvingene ikke kan inngå avtaler mellom seg om arvefordeling eller avkortning i arv med bindende virkning for sine foreldre, mens foreldrene er i live.