Biologisk prinsipp
I følge barneloven kan de berørte kreve at farskapet fastsettes i henhold til det genetiske farskap etter DNA-analyse. Det er et underliggende prinsipp i barnevernretten at barn i utgangspunktet bør få vokse opp hos sitt biologiske opphav.
Det er politisk uenighet om hvor sterk vekt det biologiske prinsipp skal tillegges, særlig i barnevernsaker. - Bør barnet hjelpes i sin haltende familie, eller er familiens omsorgsevne så svak at barnet heller bør flyttes i fosterhjem? Hvor mye samvær bør barnet i tilfelle ha med foreldrene?
Noen mener barneverntjenesten går for langt i sin inngripen i familiesfæren når barn flyttes bort i stedet for at det iverksettes hjelpetiltak i familien. Regjeringen utnevnte et ekspertutvalg til å vurdere barnevernets praksis i lys av det biologiske prinsipp. Utvalget ble ledet av psykolog Magne Raundalen som leverte denne uttalelsen, en NOU i 2012:
Etter barneloven vil det biologiske prinsipp være ett av flere momenter i en konkret helhetsvurdering av hva som er til barnets beste. Dette kan komme på spissen ved dødsfall. Om et barn står igjen uten at noen har foreldreansvar for det: Bør barnet flytte til biologisk far som ikke har hatt del i foreldreansvaret tidligere, eller er det best om barnet vokser opp hos en annen nærstående?
En av HELPs kunder var stefar til et barn som hadde vokst opp med ham. Da moren døde krevde stefar foreldreansvaret for barnet. Han vant frem i en prinsippavgjørelse i Høyesterett. Det biologiske prinsipp talte i mot at barnet skulle vokse opp hos stefar og ikke sin biologiske far. Imidlertid var det andre, sterke momenter i stefars favør som måtte få avgjørende vekt, som barnets nære tilknytning til stefar, søsken, barndomshjem, nærmiljø og skole, samt avdødes ønske og barnets egen mening.
