Hopp til innhold
Min side

Testament

Det som skal skje etter vår død kan vi bare regulere i testament. Mange har skrevet andre nedtegnelser eller gjort muntlige avtaler eller løfter, men disse er ikke bindende. Arvinger kan velge å respektere andre erklæringer om de ønsker, men det har de ingen plikt til. 

Arveloven setter noen krav til hvordan et testament skal opprettes. I tillegg kan det være spørsmål om innhold og form hvor det kan lønne seg å ha en advokat som kan bistå med å sette det opp. I følge undersøkelse utført av Opinion for HELP Forsikring (2009), har kun 7 prosent av oss opprettet testament. Men nærmere 40 prosent svarer at de ville brukt advokat til å sette opp slik avtale dersom advokattjenester var gratis. Særlig i saker med felles barn og særkullsbarn, samboerforhold og i tilfeller hvor et testament ville gitt en trygghet for fremtiden, kan det lønne seg å ha avtalene i orden.

Hvem kan jeg testamentere bort til?

Testator kan tilgodese hvem han vil for det han etterlater seg som ikke er ”øremerket” livsarvinger, samboer eller ektefelle. Det følger bl.a. av arveloven at 2/3 av avdødes formue er pliktdelsarv til barna. Mer informasjon om hvem som har krav på arv etter loven finnes under fordeling av arv

Ofte vil testator sikre sin ektefelle eller samboer slik at deres arveandel øker. Dette kan for eksempel gjøres ved et gjensidig testament. Andre ganger vil testator tilgodese barna og kanskje redusere ektefellens arv. Enkelte vil forfordele enkelte av barna, eller tilgodese barnebarn. Flere velger å tilgodese en ideell organisasjon i sitt testament.

Formregler for testament:

Det er strenge formregler knyttet til testament. Det er viktig at fremgangsmåten i vitnepåtegningen på testamentet følges til punkt og prikke. Feil kan gjøre at hele testamentet kjennes ugyldig.