Advokatforsikring
Din egen advokat når du trenger hjelp i privatlivet. Du betaler ingen timepris.
Les mer om advokatforsikring03 desember 2025
Opplæringsloven inneholder regler som gir elever rett til et trygt og godt skolemiljø, og som beskriver hva skolen skal gjøre dersom en elev ikke får oppfylt denne retten. Reglene i opplæringsloven gjelder både for elever i barne- og ungdomskolen og for elever i videregående skole.
Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring.
Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkende oppførsel som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det er elevenes egen opplevelse av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende for om skolemiljøet er trygt og godt.
Anchor tag: 2Skolen skal ikke akseptere at elever blir utsatt for krenkelser fra elever eller ansatte. Krenkende oppførsel inkluderer bl.a. direkte handlinger, verbale uttrykk, utestenging, isolering, baksnakking og digitale krenkelser. Alle som jobber på skolen har plikt til å følge med på hvordan elevene har det, og skal om mulig gripe inn dersom noen krenker en elev.
Ansatte skal melde fra til rektor ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Rektor har ansvar for at meldingene følges opp med en undersøkelse, og at nødvendige tiltak iverksettes. Der det er behov, skal det utarbeides en skriftlig plan.
Dersom en ansatt krenker en elev, er det særlig alvorlig. All mistanke om dette skal meldes til rektor, som skal varsle kommunen eller fylkeskommunen.
Anchor tag: 3For å sikre elevens rett til et trygt og godt skolemiljø har skolen en aktivitetsplikt etter opplæringsloven § 12-4. Aktivitetsplikten innebærer at alle som jobber på skolen har plikt til å følge med, gripe inn og melde fra hvis de får mistanke om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen har en plikt til å undersøke saken og ev. sette inn egnede tiltak. Det er rektor som har ansvaret for at saken følges opp med egnende tiltak og at det utarbeides en skriftlig plan. Tiltakene som settes inn kan rette seg både mot enkeltpersoner eller mot klassemiljøet.
Skolenes aktivitetsplikt i § 12-4 gjelder uavhengig av hva som er årsaken til at eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø, også dersom dette skyldes forhold utenfor skolen. For eksempel kan digitale krenkelser etter skoletid føre til at eleven ikke opplever trygghet på skolen.
Plikten til å sette inn tiltak varer helt til eleven opplever at skolemiljøet er trygt og godt. Aktivitetsplikten oppfylles gjennom at skolen kontinuerlig vurderer hvilke tiltak som er aktuelle, setter inn de tiltakene som etter en faglig vurdering anses egnet, og stadig evaluerer og eventuelt justerer tiltakene for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.
Anchor tag: 5Hvis skolen ikke oppfyller plikten til å sette inn tiltak eller lager en skriftlig plan, kan saken meldes til statsforvalteren, jf. opplæringsloven § 12-6. Statsforvalteren vil da vurdere om skolen har oppfylt plikten til å sette inn egnede tiltak og laget en skriftlig plan.
Anchor tag: 6Dersom statsforvalteren kommer til at skolen ikke har oppfylt sin plikt til å sette inn egnede tiltak og lage en skriftlig plan, skal statsforvalteren som hovedregel pålegge kommunen eller fylkeskommunen å rette forholdet. Det betyr at skolen blir pålagt å lage en skriftlig plan og sette inn egnede tiltak i saken.
Det er verdt å merke seg at statsforvalteren avviser saker som meldes inn dersom saken ikke er meldt til rektor først eller det har gått mindre enn en uke siden saken ble meldt til rektor. Saken blir også avvist dersom eleven ikke lenger går på den aktuelle skolen.
Et trygt og godt skolemiljø er avgjørende for elevenes læring og trivsel. Alle som jobber på skolen, skal passe på at elevene har det trygt og godt. Dersom en elev ikke har det bra, skal skolen ta tak i dette med en gang. Det er avgjørende at skolen følger opp raskt og setter inn egnede tiltak, slik at eleven får oppfylt sine rettigheter til et trygt og godt skolemiljø.
Det følger av opplæringsloven § 13-2 at en elev som mobber andre, kan flyttes til en annen skole. Dette er et svært inngripende tiltak og brukes som siste utvei i mobbesaker. Det er skolen eller kommunen som avgjør om tiltaket skal gjennomføres, og foreldre eller elever kan derfor ikke kreve at en annen elev blir flyttet.
Det er elevenes egen opplevelse som avgjør om skolemiljøet er trygt og godt. Det er ikke de voksne på skolen som bestemmer dette, men eleven selv. Hvis en elev opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen alltid undersøke om det foreligger krenkelser og vurdere det bør settes inn tiltak. Dersom skolen ikke tar tak i saken, kan den meldes til statsforvalteren.
Skolemiljøreglene gjelder også på SFO. Reglene gjelder når elevene er på skolen, og på skoleturer samt når elever deltar i skolenes SFO og leksehjelptilbud.
Statsforvalteren skal som hovedregel pålegge kommunen eller fylkeskommunen å rette forholdet dersom skolen ikke har gjort det de skal. Det betyr at skolen blir pålagt å lage en skriftlig plan og sette inn tiltak i saken. Statsforvalteren setter en frist for skolen til å følge opp saken.
I særlige tilfeller kan statsforvalteren bestemme direkte i vedtaket hva skolen skal gjøre for at en elev skal få et trygt og godt skolemiljø. Statsforvalteren kan også fastsette tvangsmulkt for å sikre gjennomføringen av vedtaket, jf. opplæringsloven § 12-8.
Dersom en elev ønsker å bytte skole på grunn av mobbing, kan det sendes en søknad om skolebytte til kommunen. Kommunen vurderer søknaden, og avgjørelsen regnes som et enkeltvedtak. Ved vurderingen skal kommunen legge vekt på barnets beste. Eleven har også rett til å bli hørt i forbindelse med søknaden.