Bruk av fremtidsfullmakt i praksis: Dette må du vite som fullmektig

Slik trer fremtidsfullmakten i kraft

Fremtidsfullmakten trer i kraft når fullmaktsgiver (den som skriver fullmakten) ikke klarer å ivareta sine egne interesser lenger, typisk ved demens eller tilsvarende kognitive svekkelser.

I praksis vil normalt en lege utstede en legeerklæring som dokumenterer at fullmakten trer i kraft. Legeerklæringen er i så fall det som aktiverer fullmakten og som gjør at fullmektigen kan begynne å opptre som fullmektig for fullmaktsgiver.

Stadfestelse fra statsforvalteren

I utgangspunktet er det legeerklæringen som aktiverer fullmakten. Men i praksis krever veldig mange institusjoner eller foretak – banker, Kartverket og den typen aktører – det som heter en stadfestelse av fullmakten. Stadfestelse er et annet ord for bekreftelse (på at fullmakten har trådt i kraft).

Stadfestelsen skjer gjennom Statsforvalteren, som forvalter og drifter alt som har med vergemål å gjøre, både offentlig vergemål og det som gelder fremtidsfullmakt.

Statsforvalteren trenger:

• Legeerklæringen
• Den originale fullmakten, og bekreftelse på at den er signert og bevitnet på riktig måte
• Dokumentasjon på at pårørende er varslet

Varsling av pårørende
Fullmaktsgivers pårørende skal varsles om at fullmakten trer i kraft. Normalt er det vedkommendes barn som skal varsles.

Har ikke fullmaktsgiver barn er det myndige barnebarn som trer inn, og deretter vedkommendes søsken til slutt hvis alle de foran faller ut.

"Dette er en form for sikkerhetsventil som gjør at de nærstående vet at fullmaktsgiver fratas sin mulighet til å handle på egne vegne, og at dette flyttes over til en fullmektig."

Statsforvalteren skal også gjøre en vurdering av om fullmektigen er egnet. Dette kan være alt fra at vedkommende er myndig (som er en forutsetning), til om det skulle være noe annet som gjør at fullmektigen ikke er egnet – for eksempel at fullmektigen selv har blitt syk eller fått kognitive svekkelser.

Attesten fra statsforvalteren
Når alt er på plass, gir statsforvalteren ut en attest til fullmektigen. Fullmektigen bruker denne attesten sammen med fullmakten når vedkommende henvender seg til Kartverket for å selge bolig, til banker for å betale regninger og flytte penger og lignende.

BankID – bruk din egen

Når attesten sendes til banken sammen med fullmakten, vil fullmektigen kunne bruke egen BankID til å få tilgang til fullmaktsgivers konto og disponere den.

"Bakgrunnen for dette er at det skal være tydelig at det er fullmektigen og ikke noen andre som bruker fullmaktsgivers konto."

Du skal altså aldri bruke fullmaktsgivers BankID – alltid din egen. Dette sikrer at det er dokumentert hvem som faktisk foretar transaksjoner og disposisjoner.

Dokumentasjon og ansvar

I utgangspunktet er det ingen regnskapsplikt for en fullmektig, med mindre dette er fastsatt i fremtidsfullmakten. Men det forventes ofte av statsforvalteren at fullmektigen kan dokumentere at de transaksjoner og disposisjoner som gjøres, er i fullmaktsgivers interesse og at de har et fornuftig formål. Også overfor fullmaktsgivers arvinger vil det kunne være nødvendig å dokumentere disposisjonene som er gjort.

Når dokumentasjon går av seg selv
Som dokumentasjon overfor pårørende vil kontoutskrifter være selvforklarende og tilstrekkelig. Når en regning går til strømselskap eller til en internettleverandør, er det tydelig at dette er kostnader som er naturlige og i fullmaktsgivers interesse.

Når du må kunne forsvare transaksjonene
Om du som fullmektig må flytte større summer eller gjøre store kontantuttak, bør du dokumentere hva pengene har gått til og føre en oversikt slik at statsforvalteren kan ettergå det.

Hvis det for eksempel står i fullmakten at du skal gi ut bursdagsgaver og julegaver til barnebarn, og du tar ut penger til dette, bør du kunne dokumentere det slik at det ikke kan sås tvil om at pengebruken er i tråd med fullmakten.

"Det er ikke en løpende rapporteringsplikt, men en plikt til – ved kontroll eller hvis det skulle bli ettergått – å kunne forsvare og begrunne de transaksjonene og disposisjonene som er gjort underveis."

Statsforvalteren har en generell tilsynsplikt og en plikt til å reagere hvis det er tilstrekkelig avvik fra det man kan forvente.

Hva skjer ved misbruk?
Konsekvensen hvis fullmektigen går utenfor det som står i fremtidsfullmakten – for eksempel bruker penger på seg selv – vil være at statsforvalteren oppnevner en offentlig verge i stedet for fullmektigen etter fremtidsfullmakten.

Normalt vil statsforvalteren gå i dialog med fullmektigen og utføre kontroll. Hensikten er å avklare om fullmektigen har misforstått oppdraget sitt og forstå pengebruken.

Hvor statsforvalteren legger lista for å oppnevne offentlig verge kan variere noe mellom de forskjellige statsforvalterembetene rundt i landet.

"Det er et inngripende tiltak å løfte vergemålet vekk fra den personen som fullmaktsgiver selv har plukket ut og oppnevne en offentlig verge. Men offentlig verge er sanksjonen ved misbruk."

Konflikter i familien
Fullmaktsgivers økonomi og autonomi står veldig sterkt juridisk sett. Den som har innsyn og som kan gjøre vurderinger, er Statsforvalteren. Denne har ganske vid adgang til å gå inn og kontrollere ved behov.

Hva arvinger kan gjøre
Det arvinger kan gjøre, er å varsle statsforvalteren hvis de mistenker at vergemålet skjøttes på en uforsvarlig eller illojal måte.

Så blir det opp til Statsforvalteren å vurdere om det er hold i mistankene, om det er behov for kontroll, og i så fall hvor omfattende den skal være og hvilke konsekvenser et eventuelt misbruk skal få.

Alt må meldes inn til Statsforvalteren, som tar seg av kontrollen og sanksjonene.

Når slektninger er bekymret
Det hender at slektninger kontakter oss og er bekymret for hvordan vergemålet foregår. Av og til tar noen kontakt der for eksempel vedkommendes søsken er fullmektig for deres felles forelder.

Siden slektningene ikke har noen automatisk innsynsrett i fullmaktsgiverens økonomi, kan det i noen tilfeller være mye usikkerhet og mistenksomhet overfor fullmektigen.

"Rådet er alltid: kontakt statsforvalteren og begrunn og dokumenter så godt du kan de mistankene du har"

Praktiske råd til deg som er fullmektig

Sett i gang stadfestelsesprosessen med en gang
Det første praktiske rådet er å sette i gang stadfestelsesprosessen hos statsforvalteren. Den er du nesten alltid avhengig av for å kunne bruke fullmakten fullt ut.

Vær ryddig og sørg for å kunne forsvare dine disposisjoner

Tenk alltid: Det jeg gjør nå – kan jeg forankre det i fullmakten, og kan jeg forsvare det overfor statsforvalteren eller nærstående?

Folk er skrudd sammen litt forskjellig. Noen tar ting litt på sparket og er veldig foretaksomme, og så går ting kanskje litt fort. I det øyeblikket det blir vanskelig å forsvare en transaksjon – selv om du ikke har vært i ond tro eller forsøkt å lure noen – så bør det ringe en bjelle. Fremtidsfullmakter er basert på tillit.

Vis at du er tilliten verdig. Vær så ryddig, nøktern og pragmatisk du kan.

Omfanget av ansvaret
Du kan i prinsippet disponere mange millioner kroner – flere titalls for den saks skyld. Det kan dreie seg om bolig, hytte, kontoer og fondssparemidler.

Men det er ikke bare det økonomiske. De fleste fremtidsfullmakter tar også for seg personlige forhold.

Personlige forhold
Her ligger en annen type ansvar, som ofte fordrer at du kjenner fullmaktsgiver og har hatt et forhold til vedkommende fra før. Da kan du ta fornuftige valg som du vet eller har stor grunn til å tro er i tråd med fullmaktsgivers interesser og ønsker.

Det kan være alt fra å gå til frisøren regelmessig, til å gå turer, besøke pårørende, delta på ekskursjoner og kulturopplevelser.

"Du har en veldig viktig rolle i det videre livet til fullmaktsgiver, siden du setter så mange av premissene for hvordan det livet skal være."

Alternativet er en offentlig verge som ikke kjenner fullmaktsgiver i det hele tatt.

Viktige fallgruver

Uskiftet bo

En fallgruve mange ikke tenker på, er situasjonen der fullmaktsgiver er enke eller enkemann og sitter i uskiftet bo. Det vil si at ektefellen er død, og man har bare forskjøvet arveoppgjøret til barna til lengstlevende ektefelle velger å skifte eller selv går bort.

Da skal du være påpasselig med for eksempel å gi forskudd på arv – særlig hvis du vurderer å gi forskjellige summer til forskjellige barn.

I så fall kan du på vegne av fullmaktsgiver bryte arveloven, som kan medføre at hele uskifteboet må skiftes. I en del tilfeller fører dette til at boligen må selges for å frigjøre midler.

"Du kan sette i gang en rekke av konsekvenser. Det å forstå litt av det rettsområdet man opererer innenfor – særlig når det gjelder uskifte – er viktig. Det er en fallgruve som en del fort kan havne i."

Forskudd på arv generelt
I det øyeblikket du vurderer å dele ut arveforskudd, bør det ringe en bjelle. Det er særlig da det kan bli utfordringer.

Dette gjelder særlig når familier har vært gjennom skilsmisser, og det er stesøsken eller halvsøsken. 

Utdelinger fra uskifteboet til utvalgte arvinger har som konsekvens at utdelingene skal hensyntas ved et senere arveoppgjør. Ved uskifte med særkullsbarn, kanskje også uskifte med særeie i tillegg, vil det kunne medføre forskyvninger i andelsforholdet mellom arvelinjene når boet skal skiftes. Dette er kompliserte og krevende beregninger å gjøre, og utgjør en stor risiko for uenighet, usikkerhet og konflikt. I slike situasjoner bør du søke rådgivning og hjelp.

Les mer om hva som bør stå i fremtidsfullmakten →

Kompleksiteten i oppdraget
Som fullmektig opererer du ikke bare innenfor arveloven. Du opererer innenfor alle de rettsområdene fullmaktsgiver selv ville stått i, alt fra det skattemessige til nabotvister.

Det kan ofte være uklart om fremtidsfullmakten omfatter slike mer uventede problemstillinger. Er du i tvil, kontakt Statsforvalteren og få veiledning eller eventuelt utvidet fullmaktene dine.

Oppsummering: Dette må du huske

• Sett i gang stadfestelsesprosessen umiddelbart – den er avgjørende for at du skal kunne opptre som fullmektig.
• Bruk din egen BankID – aldri fullmaktsgivers. Dette sikrer sporbarhet og kontroll.
• Vær ryddig og sørg for å kunne forsvare dine disposisjoner – selv om det ikke er løpende rapporteringsplikt, må du kunne dokumentere ved kontroll.
• Vær forsiktig med forskudd på arv – særlig ved uskiftet bo. Dette er en vanlig fallgruve som kan få store konsekvenser.
• Husk de personlige forholdene – ansvaret handler ikke bare om økonomi, men også om livskvalitet.
• Søk hjelp ved tvil – komplekse familiesituasjoner eller juridiske spørsmål krever ofte profesjonell rådgivning.

Å være fullmektig er et stort ansvar, men også en viktig rolle. Du er den fullmaktsgiver selv har valgt ut, og du kjenner personen. Det gir deg et unikt grunnlag for å ivareta vedkommendes interesser på best mulig måte.

Har du spørsmål om bruk av fremtidsfullmakt i praksis? Ta kontakt med oss i HELP.