Svindelmetodene vi ser mest om sommeren – og hva du bør gjøre

De vanligste svindelmetodene og våre råd til hva du bør gjøre

Phishing (falske SMS-er og e-poster)

Typisk kan du få en melding om pakke, bompenger, «Altinn», parkering via «EasyPark» eller en betaling som haster osv.

Våre råd:

• Ikke trykk på lenker i slike meldinger – gå heller direkte inn via nettsiden eller appen du selv finner.
• Oppgi aldri BankID- eller kortopplysninger etter å ha klikket på en lenke, selv om siden ser ekte ut.

Vishing (telefonsvindel)

Svindlere ringer ofte og utgir seg for å være bank, politi eller andre myndigheter – ofte med riktig nummer i displayet på grunn av manipulering av visningsnummeret (spoofing).

Våre råd:

• Ikke besvar ukjente anrop, og legg på dersom du blir usikker (du trenger ikke unnskylde deg). Seriøse aktører vil stort sett alltid forsøke å nå deg gjennom andre kanaler om det virkelig er viktig å få tak i deg.
• Ring tilbake via offisielt nummer om du er i tvil gjennom sentralbord eller kontaktinfo du finner selv.
• Husk: Verken banker eller politiet vil noen gang be deg om å oppgi koder, passord eller BankID informasjon for å «sikre pengene dine». De vil heller aldri be deg handle raskt, gjennomføre betalinger til en såkalt «sikker konto» eller utføre andre aktive tiltak for å beskytte kontoene dine eller for å spore opp en påstått bedrager.

Investeringssvindel

Om sommeren ser vi ofte en økning i investeringssvindel, ofte via falske annonser i sosiale medier. Slike annonser kan bruke kjendisnavn og “suksesshistorier”, men har kun ett mål – å lure deg til å gi fra deg sparepengene.

Svindlerne bruker ofte falske meglerplattformer, falske investeringsrådgivere og nettsider som ser ut som seriøse finansforetak.

Våre råd:

• Vær ekstra skeptisk til annonser som lover høy eller “garantert” avkastning, særlig innen moderne og uregulerte aktiva som kryptovaluta.
• Et klassisk kjennetegn er at tilbudet og avkastningen virker for godt til å være sant, og at det viser seg umulig å ta ut penger uten å betale angivelige gebyrer, skatter og avgifter.
• Ikke stol på “rådgivere” som presser deg til å investere raskt og med stadig økende beløp.
• Sjekk alltid at selskapet er registrert og underlagt tilsyn fra Finanstilsynet eller tilsvarende offentlig kontrollorgan før du investerer. Enhver investering bør baseres på egen forståelse og eget initiativ – aldri som følge av oppfordringer eller press fra andre.

Annonse-svindel (Finn, sosiale medier og falske booking-sider)

Sommer betyr ofte mer shopping, “gode tilbud” og kjøp via Finn, Tise eller booking-nettsider for hotell og AirBnB. Når mange søker etter gode tilbud og planlegger reiser, øker risikoen for å bli lurt gjennom slik annonsesvindel.

Våre råd:

• Utvis sunn skepsis ved kjøp og salg fra privatpersoner via sosiale medier og markedsplasser som Finn og Tise.
• Klikk aldri på lenker sendt av angivelige kjøpere eller selgere, og vær særlig forsiktig med forskuddsbetaling av noe slag.
• Dersom motparten foreslår bruk av en bestemt betalings‑ eller leveringstjeneste, som for eksempel Helthjem eller «Fiks ferdig», er det avgjørende å forsikre seg om at tjenesten benyttes via den ekte løsningen integrert i den aktuelle plattformen. Bruk av falske etterligninger av slike tjenester er dessverre svært utbredt.
• Vær oppmerksom på falske overnattingsannonser på bookingnettsider- og plattformer. De samme forholdsreglene gjelder her: Kontroller at nettstedet er ekte, og betal alltid via plattformens offisielle betalingsløsninger. Betaling bør aldri skje til private kontoer eller via eksterne lenker.

Kortbruk i utlandet – små grep som kan spare deg for store beløp

Ferietid betyr ofte mer kortbruk, flere småkjøp og betalinger i nye omgivelser. Dette gjør også at risikoen for misbruk øker.

Våre råd:

• Det anbefales å benytte kredittkort ved betaling i utlandet, ettersom dette som regel gir bedre beskyttelse ved reklamasjoner og tvister. I tillegg kan bruk av kredittkort redusere risikoen for å havne i en akutt likviditetskrise dersom uhellet først skulle inntre under reisen.
• Betal alltid i lokal valuta (ikke NOK) når terminalen spør – ellers kan du bli belastet ugunstig valutapåslag.
• Se alltid nøye på beløpet på betalingsterminalen før du godkjenner.
• Overlat aldri kortet til andre ved betaling – kortet skal alltid være under din kontroll. Vær også skeptisk dersom personalet gjentatte ganger sier at betalingen “feilet” og ber deg forsøke igjen.
• Hold løpende oversikt over forbruket ditt i mobilbanken, slik at du raskt oppdager uvanlige transaksjoner.

ID-tyveri (lån, kreditt og abonnement i ditt navn)

ID-tyveri innebærer at noen bruker identiteten din til å ta opp lån, søke kreditt, bestille varer eller tegne abonnement i ditt navn. Mange oppdager dette først når det kommer fakturaer eller inkassovarsler.

Våre råd:

• Reager raskt på uventede kredittsjekker, fakturaer eller «velkommen som kunde»-brev.
• Vær oppmerksom dersom du mister ID-dokumenter, eller om andre personopplysninger kan ha kommet på avveie. Det er viktig å melde fra til politiet hvis pass, førerkort eller nasjonalt ID-kort kommer på avveie.
• Samle dokumentasjon og kontakt bank, kreditor og eventuelle inkassoselskaper tidlig – jo raskere du handler, desto lettere er det å stoppe videre misbruk.
• Vurder å legge inn sperre mot kredittvurdering hos de ulike kredittopplysningsbyråer som Experian og Dun & Bradstreet. Dette er et effektivt tiltak for å forebygge fremtidig misbruk.

Dine rettigheter ved svindel og id-tyveri – kort forklart

Ved betalingssvindel og ID-tyveri er hovedregelen at banken er ansvarlig for tapet etter finansavtaleloven. Dersom du bestrider en betaling du ikke har samtykket til, skal beløpet som utgangspunkt tilbakeføres raskt. Dette forutsetter imidlertid at du ikke anses for å ha gitt «samtykke» til transaksjonen – typisk at du ikke var klar over at betalingen ble gjennomført.

Men: banken kan forsøke å legge hele eller deler av tapet på deg dersom de mener du har brutt pliktene dine, for eksempel ved uforsiktig håndtering av BankID eller kortinformasjon.

Tapsfordelingen mellom deg og finansforetaket bygger på graderte egenandeler knyttet til om (og hvor klanderverdig) du har brutt dine plikter. Grovt forenklet kan ansvarsfordelingen skisseres slik:

• Ved liten skyld: normalt 450 kroner
• Ved grov uaktsomhet: normalt 12 000 kroner
• Ved forsett (bevisst medvirkning): du kan bli ansvarlig for hele tapet

Ved kredittopptak som følge av ID-tyveri er ansvarsreglene bygget over samme lest.

Det er videre avgjørende at du reklamerer til banken umiddelbart og ber om sperring, både for å hindre videre misbruk og for å sikre at du ikke risikerer å miste retten til å gjøre innsigelser. Det er dessuten også viktig å anmelde forholdet til politiet – enten i Norge eller i utlandet – både av praktiske grunner og for å sikre dokumentasjon for hendelsen.

Hva kan du få hjelp til gjennom LOfavør Advokatforsikring?

Reiseforsikring kan typisk dekke tyveri og ran, men dekker ikke svindel eller ID-tyveri. Nettopp derfor kan advokatforsikring være svært nyttig dersom du plutselig står i en uforutsett situasjon med bank, kreditorer eller inkassoselskaper.

Som LO-medlem med LOfavør advokatforsikring har du tilgang til:

• forebyggende juridisk rådgivning, og
• advokatbistand ved tvist

Det betyr at du kan få profesjonell hjelp til å rydde opp og ivareta rettighetene dine og at du slipper å bli stående alene dersom saken utvikler seg til en konflikt med banken, kreditorer eller andre aktører i finansbransjen.

Vi i HELP ønsker deg en trygg og fin sommer – og håper rådene over kan bidra til at feriepengene går til uforglemmelige opplevelser, ikke svindlere.

God sommer! ☀️