Søke separasjon og skilsmisse

Når ektefeller avslutter samlivet og går fra hverandre, må ektefellene fullføre en separasjonstid på ett eller to år før de kan skille seg. Separasjonstiden kan gjennomføres på en av følgende måter:

• En eller begge ektefeller fremmer en søknad om separasjon for Statsforvalteren. Fra og med det tidspunktet søknaden om separasjon blir innvilget, varer separasjonstiden i ett år. Når separasjonstiden på ett år er fullført, kan ektefellene søke om skilsmisse til Statsforvalteren.
• Dersom ektefellene avslutter samlivet uten å fremme søknad om separasjon, forlenges separasjonstiden til to år. To-årsperioden regnes fra og med det faktiske samlivsbruddet oppstod, som i utgangspunktet vil være fra det tidspunktet ektefellene flyttet fra hverandre. Hvis ektefellene har bodd fra hverandre over lengre tid av praktiske grunner, som for eksempel jobb, må de være enige i at det faktiske samlivsbruddet har vart i mer enn to år. Etter dette, kan ektefellene søke om skilsmisse til Statsforvalteren.

Under separasjonstiden skal ektefellene ha levd atskilte liv som følge av samlivsbruddet. Ved søknaden om skilsmisse må ektefellene (og to vitner) erklære at de har levd atskilt under separasjonstiden og at de ikke har gjenopptatt samlivet. Samliv i en overgangsperiode på et par uker etter samlivsbruddet og kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet vil likevel ikke være nok til å avbryte separasjonstiden. Dersom ektefellene gjenopptar samlivet, kan separasjonssøknaden ikke trekkes tilbake, men separasjonen blir uten virkning.

Det er Statsforvalteren som behandler søknader om separasjon og skilsmisse, og søknadsskjema finnes på deres nettsider. Ektefellene trenger ikke å være enige om at de skal separeres eller ta ut skilsmisse, og det er tilstrekkelig at en av partene fremmer søknaden alene. Hvis bare en av ektefellene signerer søknaden om separasjon eller skilsmisse, vil Statsforvalteren innhente signatur fra den andre ektefellen.

Ved overgrep og tvangsekteskap kan man få skilsmisse ved dom, uten at man må gjennomføre en separasjonstid først. Ekteskap inngått mellom nære slektninger eller ved bigami, kan omstøtes og dermed opphøre umiddelbart.

Mekling for ektefeller med felles barn

Ektefeller som har felles barn under 16 år må til mekling hos en sertifisert mekler for å avtale hvem barnet skal bo fast hos, hvor mye samvær den andre forelderen skal ha og om dere skal ha delt foreldreansvar. Det er obligatorisk med minst 1 time mekling, også dersom ektefellene allerede er enige om barnefordelingen. Etter den ene obligatoriske timen med mekling, vil mekleren skrive en meklingsattest. Statsforvalteren dekker inntil 7 timer mekling. Meklingsattesten må legges ved søknaden om separasjon.

Felles bolig under separasjonstiden

Ektefeller har full avtalefrihet og må selv bli enige om hvem som skal fortsette å bo i boligen under separasjonstiden og hva slags kompensasjon den som flytter ut skal få. Hvem som eier boligen, er ikke avgjørende for hvem som blir boende.

Hvis ektefellene ikke klarer å komme til enighet om hvem som skal bli boende i boligen, kan en av ektefellene gå til rettslige skritt og kreve en midlertidig avgjørelse om bruksrett til bolig eller vanlig innbo. Ektefellene må bevise at det foreligger særlige grunner til at en av ektefellene skal få bruksretten, som følge av ektefellens eller barnas behov. Momenter som daglig omsorg for barn og hver av partenes økonomi og nettverk vil være av betydning for vurderingen av hvem som blir tilkjent slik bruksrett.

Når det gjelder felles bolig, er det særlig tre momenter det er viktig å kjenne til:

• Ektefellenes underholdsplikt opphører ved separasjon, og ektefellene skal etter dette som utgangspunkt betale for eiendeler etter eierbrøk. Hvis felles bolig kun eies av den ene ektefellen, er det dermed kun denne som er ansvarlig for å dekke løpende utgifter og vedlikeholdsutgifter etter separasjonen. Det gjelder altså fra og med det tidspunktet som kommer først av at en av ektefellene flytter ut eller søknad om separasjon er innvilget.
• Eier ektefellene boligen sammen, kan ektefellen som flytter ut, kreve husleie fra ektefellen som blir boende i felles bolig. Slik husleie bør kreves umiddelbart etter utflytting, da det ikke er anledning til å fremme et slikt krav tilbake i tid. Husleie må betales fra det tidspunktet den andre ektefellen krever dette. Husleien kan eksempelvis settes ut ifra leiepris for tilsvarende boliger i området beregnet ut fra den utflyttede ektefelles eierandel.
• I løpet av separasjonstiden kan ektefellene avtale at én av ektefellene skal overta boligen. Dette innebærer som regel at ektefellen må kjøpe ut den andre ektefellen for nettoverdien av dennes eierandel i boligen (samlet verdi fratrukket gjeld) og ta over hele boliglånet. Verdien av eierandelen av boligen skal vurderes på det tidspunktet ektefellene bestemte hvem som skulle overta boligen. Det anbefales å inngå en skriftlig avtale om dette. I tillegg må nytt skjøte med oppdatert eierforhold tinglyses hos Kartverket.

Under separasjonstiden kan ektefellene påbegynne skilsmisseoppgjøret og fordele eiendeler, se nærmere om dette her.

Meld fra om endret sivilstatus

Ved en separasjon, enten etter søknad eller kun etter samlivsbrudd, har ektefellene plikt til å melde fra til blant annet Skatteetaten og NAV om endring av sivilstatus, ettersom dette har betydning for beregning av skatt og rettigheter som pensjon og andre ytelser. Samtidig må ektefellene melde flytting til folkeregisteret.