Gjensidig testament for ektefeller: Slik sikrer dere hverandre

Hva arver ektefeller uten testament?

En vanlig misforståelse er at ektefeller automatisk arver alt etter hverandre. Det gjør de ikke. Har avdøde ingen barn, arver du halvparten. Resten går til avdødes foreldre, eller søsken dersom foreldrene er døde. Etter loven arver du som ektefelle en fjerdedel av det din avdøde ektefelle etterlater seg, så lenge avdøde har barn.

Loven gir deg likevel en minstearv på 4 G – fire ganger Folketrygdens grunnbeløp. I dag tilsvarer det rundt 520 000 kroner. Er avdødes formue mindre enn dette, arver du alt, uavhengig av om dere har barn. Ektefellers minstearv går altså foran barnas pliktdelsarv om dødsboet er lite. Minstearven for ektefeller uten barn er på 6 G.

Mange tror også at særeie endrer arvereglene. Det gjør det ikke. Særeie handler om hvilke verdier som skal holdes utenfor mellom ektefellene, både ved skilsmisse og dødsfall.l. Som ektefelle arver du fortsatt en fjerdedel, selv om dere har fullstendig særeie.

Hva er et gjensidig testament?

Et gjensidig testament er et testament der to personer testamenterer til fordel for hverandre. Begge signerer det samme dokumentet hvor begge tilgodeses gjensidig. Det vanligste er at ektefeller bruker det for å gi hverandre mer enn det loven legger opp til.

Har dere barn, har de krav på to tredjedeler av formuen, eller 15 G per barn, som sin pliktdelsarv. Den frie tredjedelen, eller det overskytende, er det dere kan disponere over. Det betyr at du kan øke ektefellearven fra en fjerdedel opp til en tredjedel, fra 25 til 33 prosent. Det kan utgjøre en vesentlig forskjell, særlig i boliger med stor verdi.

Kan dere også redusere ektefellearven?

Ja. Et gjensidig testament kan også brukes til å redusere hva den lengstlevende arver, helt ned til minstearven på 4 G. Dette er særlig aktuelt der begge er gift for andre gang og ønsker at arven etter dem skal gå til egne særkullsbarn fra tidligere forhold.

Ønsker du å redusere ektefellens arv, må ektefellen din få beskjed om det. Det er et lovkrav at ektefellen skal ha mulighet til å planlegge sin egen økonomi ut fra det.

Det er også mulig for ektefellene å gi avkall på arven etter hverandre, slik at alt går til de respektive barna.

Særkullsbarn gjør behovet større

Har dere barn på hver side fra tidligere forhold, er det et enda større behov for et gjensidig testament. Grunnen er at du ikke automatisk har rett til å sitte i uskiftet bo overfor din ektefelles særkullsbarn. Det vil si å overta hele formuen uoppgjort og utsette arveoppgjøret til du selv er død. Uten rett til uskifte, må arven til særkullsbarna gjøres opp etter dødsfallet. Da må du ha midler til å betale dem ut, og et gjensidig testament med økt ektefellearv kan gi deg bufferen du trenger.

Rett til å overta boligen

Blant de mange ønskene som kan tas inn i testamentet er retten til å overta boligen. Du kan testamentere at den lengstlevende har rett til å overta en bolig, eventuelt en hytte, mot å betale ut arven til barn eller andre arvinger. Er boligen verdt mer enn det du skal ha i arv, betaler du det overskytende inn til boet.

En slik rett er aldri en plikt. Har du ikke råd til å overta, ender det med salg. Nettopp derfor er det lurt å kombinere et godt testament med en livsforsikring der ektefellen er begunstiget. Forsikringsutbetalingen kan da brukes til å betale ut arvingene.

Hva skjer når begge er døde?

Et gjensidig testament bør også si noe om hva som skjer med formuen etter at dere begge er døde, hvis dere ikke har barn. Mange ønsker at verdiene skal deles likt mellom familiene, eller at alt skal tilfalle en bestemt organisasjon. Uten slike bestemmelser gjelder lovens ordinære arveregler.

Kan du endre testamentet etterpå?

Ja, du kan endre eller tilbakekalle din del av et gjensidig testament når som helst. Dersom du fjerner en fordel du har gitt ektefellen, må ektefellen din varsles. Det er et krav i loven.

Har ektefellen din utviklet demens, eller av andre grunner ikke lenger kan forstå et slikt varsel, finnes det unntak. Da må du dokumentere at varsling ikke lot seg gjennomføre.

Formkrav: Dette må være på plass

Et testament er bare gyldig hvis det oppfyller formkravene. Det må være skriftlig, datert og signert for hånd. Det er foreløpig ikke mulig å signere digitalt med BankID. I tillegg kreves to habile vitner over 18 år.

Vitnene må ikke tilgodeses i testamentet, og nære slektninger av arvingene kan heller ikke vitne. Naboer, kolleger eller venner som ikke har noe å tjene på innholdet er gode valg. Vitnene trenger ikke å se hva som står. De bevitner bare at underskriften er din. Du kan for eksempel brette arket slik at innholdet er skjult.

Oppbevaring: Send det til tingretten

Et testament som oppbevares hjemme risikerer å gå tapt i brann eller ikke bli funnet. Det anbefales å sende testamentet til tingretten for oppbevaring. Det koster rundt 1 000 kroner. Testamentet registreres på fødselsnummeret ditt og legges frem ved dødsfallet.

Slik går dere frem

Start med å diskutere hva dere ønsker: Hvem skal arve hva? Hva skal skje med boligen? Skal barna bare arve kontanter for å unngå konflikter om eiendeler? Når dere har tenkt gjennom dette, er det lurt å ta kontakt med en advokat.

En advokat vil kartlegge situasjonen deres, økonomi, eventuelle ektepakter, barn på hver side og fordeling av eiendeler og sørge for at ordlyden er klar og uten rom for misforståelser. Uklar ordlyd og interne motsetninger er de vanligste feilene når folk skriver testament på egen hånd.

Oppsummering

Ektefeller arver ikke automatisk alt etter hverandre. Du arver som regel en fjerdedel hvis dere har barn, og en halvpart dersom avdøde ikke har barn. Et gjensidig testament lar dere øke ektefellearven. Det kan også brukes til å gi den lengstlevende rett til å overta boligen, regulere hva som skjer etter at begge er borte, eller redusere ektefellearven der det er ønskelig.

Har du spørsmål om gjensidig testament? Ta kontakt med oss i HELP.