Hva skjer med arven når du ikke har testament?

Arveloven bestemmer når du ikke har gjort det selv

Når du dør uten testament, fordeles arven etter arvelovens regler. Det er ikke sikkert at disse reglene samsvarer med det du ønsker. Det du etterlater deg fordeles etter to ting: din sivilstatus og om du har barn.

For å finne ut om du trenger et testament, må du først vite hva som skjer uten. Det er det denne artikkelen handler om.

Gift uten barn

Er du gift og ikke har barn, arver ektefellen din en halvpart av arven du etterlater deg. Den andre halvparten går til din slekt, først til foreldre og søsken (arveklasse 2). Kun dersom det ikke finnes arvinger i arveklasse 2, vil lengstlevende ektefelle arve alt.

Dette er en av de vanligste misforståelsene i arveretten: Mange tror at ektefellen arver alt når de ikke har barn. Det stemmer ikke alltid. Ønsker du at ektefellen skal arve alt, må du skrive det i et testament.

Gift med barn

Har du barn, arver ektefellen en fjerdedel av det du etterlater deg. Resten, tre fjerdedeler, deles likt mellom barna. Ektefellens arverett går alltid før barnas, slik at dersom du etterlater deg lite, får ektefellen en minstearv på 4 G (fire ganger Folketrygdens grunnbeløp, i dag rundt 530 000 kroner) før barna får noe.

I et testament kan du øke ektefellens arv fra en fjerdedel til maksimalt en tredjedel og begrense pliktdelen til hver livsarving til 15G (G grunnbeløpet i folketrygden) som i dag er rundt kr 1 950 000. Mer enn det kan du ikke gi ektefellen, fordi barna har krav på to tredjedeler av arven som pliktdelsarv.

Hva inngår egentlig i arven?

Før arven kan fordeles, må man dele formuen mellom ektefellene. Det lengstlevende eier på egen hånd, inngår ikke i arven etter avdøde. Har dere felleseie, eier dere som utgangspunkt halvparten hver, men regler om særeie eller skjevdeling kan gjøre at det du tok med inn i ekteskapet, fikk i arv eller gave, holdes utenfor delingen.

Arven er nettoverdien avdøde etterlot seg på sin hånd, alle verdier minus all gjeld og begravelseskostnader. Det er denne nettosummen arvelovens brøker gjelder for.

Hvem får hytta og bilen?

Arvelovens brøker sier noe om hvordan nettoverdien fordeles, ikke hvem som får hvilken gjenstand. Vil du beholde en bestemt ting, gir loven deg rett til det så lenge ingen andre har gode grunner til å motsette seg det. Men er flere arvinger interessert i det samme, kan det bli konflikt.

I et testament kan du bestemme hvem som skal arve en eiendom eller gjenstand. Det betyr ikke at noen får mer enn de andre, men det avklarer hvem som får hytta på fjellet eller sølvtøyet. Man kan også bestemme at en arving skal motta hele arven i kontanter. Dette løser mange konflikter før de oppstår.

Samboere: mye dårligere stilt enn ektefeller

Samboere arver ikke hverandre automatisk. Har dere felles barn, arver den lengstlevende samboeren 4 G, det vil si rundt 520 000 kroner, uavhengig av boets størrelse. I byer der boliger er mye verdt, er dette lite. Har dere ikke felles barn, arver dere ingenting etter hverandre i det hele tatt.

Det spiller ingen rolle hvor lenge dere har bodd sammen. Uten testament kan lengstlevende samboer stå igjen uten rettigheter til eiendom  og verdier samboeren eide.

I et testament kan du enkelt øke samboerens arv til maksimalt en tredjedel, eller gi samboeren rett til å overta alt mot å betale ut eventuelle arvinger i kontanter. Dette er et dokument som kan endre livssituasjonen til den lengstlevende samboeren fullstendig.

Samboere som ikke har felles barn arver ikke noe etter hverandre etter arveloven. Hvis de ønsker å tilgodese hverandre med verdier eller eiendeler, må de har testament.

Enslig uten barn

Er du enslig og ikke har barn, arver foreldrene dine deg (arveklasse 2). Er de døde, går arven til søsken og deres etterkommere. Er det ingen igjen i arveklasse 2 heller, går arven til besteforeldre og deres etterkommere, til og med avdødes søskenbarn (arveklasse 3). Er det ingen arvinger i arveklasse 3, tilfaller verdiene staten.

Enslige uten barn står derimot helt fritt til å testamentere alt de eier til hvem de vil. Det er ingen pliktdelsarv til andre enn barn. Mange i denne situasjonen ønsker å tilgodese organisasjoner eller venner fremfor fjern slekt.

Uskiftet bo: enklere – men ikke uten risiko

Lengstlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo med felles barn, og hvis førsteavdøde ektefelle ikke har barn overhodet.. Lengstlevende  samboer kan kun velge å sitte i uskiftet bo dersom samboerne har felles barn. Det betyr at arveoppgjøret utsettes, du beholder verdiene og deler dem ikke ut til barna før du selv er borte.

For ektefeller gjelder uskifteretten hele boet. For samboere er den begrenset til felles bolig, hytte og bil, ikke bankinnskudd, aksjer eller annet. Det er viktig å merke seg at lengstlevende samboer likevel må påta seg all gjeld førsteavdøde samboer hadde. Du kan i et testament gi samboeren rett til å sitte i uskifte med alt.

Uskiftet bo gir enkelhet, men skaper også konflikter. Barna kan bli mistenksomme overfor hvordan lengstlevende forvalter boet. Arveloven setter grenser, du kan normalt ikke gi bort verdier som overstiger 20-30 prosent av boets verdi – men grensene er uklare nok til at det jevnlig ender i rettssak.

Særkullsbarn og uskifte

Har avdøde særkullsbarn (barn fra et tidligere forhold), kan du ikke sitte i uskifte overfor dem uten at de frivillig samtykker. Og vil du velge uskifte som samboer, krever det at dere har minst ett felles barn. Har dere ikke det, er uskifte ikke tilgjengelig for dere. Særkullsbarna kan enten gi et forhåndssamtykke til uskifte før forelderen dør, eller samtykke etter dødsfallet.

Livsforsikring går utenom arven

En livsforsikring utbetales utenom arveoppgjøret, der noen er oppnevnt som begunstiget eller tilgodesett direkte i forsikringsvilkårene. Sjekk derfor forsikringsvilkårene og hvem som står oppført i forsikringsbeviset ditt. Det er ikke alltid den du tror. Særlig for samboere er det viktig å være klar over at du noen ganger aktivt må oppnevne samboeren ved navn. Dette kan være en enkel måte å sikre den du er glad i, selv om arveretten er begrenset.

Når bør du skrive testament?

Du trenger ikke testament hvis arvelovens regler passer deg. Men gjør tankeøvelsen først. Trenger du et testament hvis du er samboer uten felles barn? Ja. Hvis du ønsker at ektefellen skal arve alt? Ja. Hvis du vil bestemme hvem som får hytta? Ja. Hvis du vil unngå krangel om eiendeler? Ja.

Det fineste du kan gjøre for dine etterlatte er å la dem sørge uten konflikt. Et testament koster lite og gir stor forutsigbarhet.

Har du spørsmål om arv og testament? Ta kontakt med oss i HELP.