ID-tyveri: Hvordan unngå det og hva du skal gjøre hvis du blir utsatt

Hva er ID-tyveri?

Et ID-tyveri (identitetstyveri) er at noen uberettiget bruker din identitet til å tilegne seg varer og tjenester, åpne en bankkonto, søke om kredittkort eller lån, søke om legitimasjon eller registrerer telefon- eller andre abonnement i ditt navn. Straffeloven § 202 benytter begrepet Identitetskrenkelse, og strafferammen for brudd på denne bestemmelsen er bot eller fengsel inntil 2 år. Lovteksten sier følgende:

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller opptrer med en annens identitet eller med en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet, med forsett om å

a) oppnå en uberettiget vinning for seg eller en annen, eller

b) påføre en annen tap eller ulempe.

Hvordan skjer ID-tyveri?

I dagens digitale samfunn, deler vi daglig sensitiv informasjon på nettet. Som regel er dette trygt, men i noen tilfeller kan informasjonen komme i feil hender.

De vanligste tilfellene hvor uvedkommende får tak i dine opplysninger digitalt, er ved at du blir lurt til å gi fra deg opplysninger for eksempel til en lenke som du har mottatt på SMS ellers e-post. Dette kalles smishing og phishing. Svindlerne gir seg gjerne ut for å være troverdige aktører som for eksempel en bank, Posten, Netflix eller Vipps. I tillegg gir SMS-en eller e-posten gjerne uttrykk for at du er under tidspress for å avverge at penger går tapt eller at du mister tilgang til dine kontoer. En ny trend er at svindlerne hacker sosiale profiler, eksempelvis Facebook- eller Instagram-profiler, og deretter utgir seg for å være vedkommende i møte med denne brukerens kontaktliste. Det som tilsynelatende virker som en reell melding fra en bekjent vil da kunne være foranledningen til et ID-tyveri.

I tillegg kan svindelen skje via falske nettbutikker, eller ved at det opprettes falske versjoner av for eksempel Altinn eller en bank som kommer opp på Googletreff hvis du søker etter den aktuelle nettsiden. Svindlerne kan også få tilgang til dine kontoer via hacking eller datalekkasjer, og kan da for eksempel få tilgang til personopplysninger i e-posten din. Opplysningene kan også komme på avveie ved at svindleren stjeler posten din. I noen tilfeller er det også personer i nære relasjoner som misbruker dine personlige opplysninger.

På generelt grunnlag vil svindlerne ofte spille på offerets tillit, da man gjerne vil utgi seg for å være enten større, seriøse aktører eller personlige bekjente av offeret.

Hvordan unngå ID-tyveri?

Det er viktig at man har et bevisst forhold til å beskytte personopplysninger som kan misbrukes for å utføre et ID-tyveri. Dette er for eksempel personnummer, kortnummer, innloggingsinformasjon som for eksempel bank-ID-koder, og innloggingsinformasjon til e-post osv.

• Ikke oppgi personlige opplysninger til ukjente over telefon, melding, e-post eller skjemaer på nett. Bankansatte eller politi vil aldri ta kontakt med deg og spørre deg om sensitive opplysninger som for eksempel kortopplysninger og bank-ID. Unntakene er dersom du selv har tatt kontakt med en seriøs virksomhet på riktig telefonnummer eller sikre nettilkoblinger.
• Vær bevisst på å ikke bruke samme passord på flere påloggingssider. I tillegg til å bruke unike passord på alle nettsider, bør du også opprette totrinnsbekreftelse hvor det er mulig. Dette innebærer at du i tillegg til brukernavn og passord også må oppgi en engangskode ved første innlogging på en ny enhet. Koden får du for eksempel på SMS eller via en app som genererer koder.
• Ikke kast dokumenter som inneholder sensitive opplysninger uten at disse er revet i stykker.
• Sett lås på den fysiske postkassen din.
• Ikke oppbevar pin-koder, kodebrikker eller passord i nærheten av bankkort eller PC.

I tillegg til dette finner du flere gode tips i denne artikkelen. 

Har du blitt utsatt for ID-tyveri?

Det kan ta tid før man blir bevisst på at man er utsatt for ID-tyveri. Jo raskere du oppdager misbruk av identiteten din, jo større sjanse har du for å begrense skaden og tapet du blir påført. Her er noen av tegnene du bør være obs på:

• Du mottar faktura, regning eller hentemelding på produkter du ikke har bestilt.
• Du finner transaksjoner eller kjøp på kontoene eller kredittkortregningene dine som du ikke kjenner til.
• Du mottar bekreftelse på kreditt eller endring av kredittramme uten at du har bedt om dette.
• Du mottar gjenpartsbrev eller bekreftelse på kredittsjekk uten at du vet hvorfor.
• Du får varsel fra posten eller andre om at adresseendring er mottatt.

Dersom du er utsatt for ID-tyveri, bør du så snart som mulig gjøre følgende:

• Anmelde ID-tyveriet til politiet.
• Ta kontakt med bank og kredittkortselskap slik at de kan sperre alle kontoer og kort som har blitt utsatt for uautoriserte transaksjoner.
• Ta kontakt med alle virksomheter du har mottatt fakturaer eller bestillingsbekreftelser og informer om at du er utsatt for ID-tyveri.
• Følg ekstra nøye med på posten du mottar, og sjekk at du står registrert med riktig adresse hos Posten.
• Be om frivillig kredittsperre hos kredittopplysningsbyråene. Ved å gjøre dette kan du hindre at uvedkommende får tatt opp kreditt i ditt navn.

I tillegg til å sette i gang tiltakene nevnt over, kan det også være betryggende å rådføre seg med en advokat. Særlig i tilfeller hvor banker eller selskap fortsatt holder deg ansvarlig for sine krav, kan det være utfordrende å stå i denne konflikten alene. Hos HELP finner du advokater som jobber spesialisert med ID-tyveri og som kan veilede deg i prosessen og gi juridisk bistand dersom det blir behov for det. HELP samarbeider med Telenor, Talkmore, ICE, Telia, Santander og Eyeonid. HER kan du sjekke om du har tilgang til advokathjelp gjennom din forsikring hos våre samarbeidspartnere.