Kontrakt
Etter hovedregelen i avtaleloven blir en avtale til ved at en part aksepterer et tilbud som den andre part har fremsatt, og det er overensstemmelse mellom tilbudet og aksepten. Avtaleinngåelse skjer imidlertid ofte etter en mer komplisert prosess med tilbud fram og tilbake før enighet oppnås.
Muntlige avtaler er like bindende som skriftlige avtaler om ikke annet er blitt bestemt i lov eller forutgående avtale mellom samme parter. For å sikre bevis for en muntlig avtale, bør det være vitner tilstede ved avtaleinngåelsen, eller foreligge annet som kan sannsynliggjøre at det er inngått en avtale med et bestemt innhold.
En avtale mellom to parter angående en fast eiendom, må ha skriftlig form dersom den skal ha et sikret rettsvern overfor utenforstående ved tinglysing. Når det inngås avtaler om større verdier, brukes normalt skriftlig form. Dette gjøres f.eks. ved kjøpekontrakter for bil, båt og fast eiendom, samt ved offentlige anskaffelser og bygge- og anleggskontrakter (entrepriseprosjekter).
Skriftlige kontrakter vil ofte være viktige bevis dersom det oppstår en tvist om etterlevelsen av avtalen. Det foreligger en del standardiserte mønstre for skriftlig utforming av forskjellige typer avtaler, bl.a. utarbeidet gjennom Forbrukerrådet, så som avtaler med håndverkere. For avtaler vedrørende bygg og anlegg finnes en del Norsk Standard (NS).
