Har næringsdrivende adgang til å fravike en avtale?

Det grunnleggende utgangspunktet er at avtaler skal holdes. Dette skaper forutsigbarhet, sikkerhet og bidrar til at flere benytter avtaler som et instrument for å utveksle varer og tjenester. Likevel er det enkelte betenkeligheter ved en uinnskrenket avtalefrihet. En uinnskrenket avtalefrihet er lite fleksibelt og kan lett føre til misbruk overfor den svake part.

For å hindre urimelige resultater er det derfor en viss adgang til å fravike eller endre avtaler. Denne adgangen kan være hjemlet i avtalen, ulovfestet rett eller lov. I det følgende skal noen av disse adgangene redegjøres nærmere for.

Avtalen

Dersom avtalen regulerer fravikelsesadgangen, så er den den som sier noe om hva som skal til for at man kan fravike hele eller deler av avtalen. I et slikt tilfelle må man først undersøke om partene har en felles forståelse av bestemmelsen som regulerer fravikelsesadgangen. Dersom de ikke har det, så må spørsmålet om fravikelsesadgangen avgjøres ut fra en objektiv tolkning. Bestemmelsen i avtalen må da leses i lys av de formål som den skal ivareta og andre reelle hensyn.

Læren om bristende forutsetninger

Læren om bristende forutsetninger er ulovfestet og gir adgang til å fravike avtaler ved forutsetningsbrist. I praksis betyr dette at det er senere inntrådte forhold som kan medføre fravikelse. Hvorvidt læren kan påberopes avhenger av tre vurderingstemaer. For det første, må avviket fra den regulære utviklingen være uventet og vesentlig. For det andre, må motparten har innsett at forutsetningen var vesentlig for løftegiveren. For det tredje, må det etter en interesseavveining fortone seg rimelig å la motparten bære risikoen for at forutsetningen viste seg å være feilaktig. Hvorvidt læren kommer til anvendelse, beror på arten av de inntrufne omstendigheter og hele den konkrete situasjonen.

Lov

Fravikelsesadgangen kan også være hjemlet i lov. Avtaleloven viser til flere ugyldighetsgrunner som vold, tvang, svik m.m. I kommersielle avtaleforhold er imidlertid lovens § 36 den mest aktuelle bestemmelsen. Den åpner opp for at en avtale eller et vilkår i en avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres, dersom det ville virke urimelig eller i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Momenter i vurderingen er avtalens innhold, partenes stilling, forholdene ved avtalens inngåelse, senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

Forskjellene mellom læren om bristende forutsetninger og avtl. § 36 er ikke store. Men sistnevnte er mer fleksibel ettersom den ikke bare retter seg mot senere inntrådte forhold, men også åpner for å gjøre en helhetsvurdering hvor andre momenter er av relevans.

Avtl. § 36 er en kan-regel, hvilket innebærer at det er ingen automatikk i at den skal anvendes. I praksis skal det mye til før § 36 er aktuell i kommersielle avtaleforhold der partene er jevnbyrdige. Begrunnelsen har bakgrunn i hensynet til forutberegnelighet, som veier særlig tungt i kommersielle avtaleforhold. Men hvis den ene parten i det kommersielle avtaleforhold er den andre underlegen, vil det oftere kunne være aktuelt å se hen til § 36 enn der partene er likevektige.