Alt du må vite om svindel: Fra forebygging til hjelp

Svindlere sender falske e-poster eller SMS som ser ut til å komme fra legitime selskaper, som banker eller offentlige institusjoner, for å lure deg til å oppgi personlig informasjon eller klikke på skadelige lenker.

Råd:

• Ikke klikk på lenker eller åpne vedlegg i e-poster og SMS-er fra ukjente avsendere.
• Oppgi aldri personlig informasjon som BankID, kortnummer eller passord via e-post eller SMS.
• Søk alltid opp nettstedet selv i stedet for å følge lenker fra meldinger.

Svindlere ringer og utgir seg for å være fra banken, politiet eller teknologiselskaper som Microsoft, og ber om BankID, passord eller tilgang til datamaskinen din. Ofte ringer svindlerne fra offisielle telefonnumre eller vanlige norske telefonnummer, for at mottakeren skal lures til å tro at det er trygt. Dette kalles «spoofing» eller kapring av telefonnummer. 

Råd:

• Gi aldri fra deg sensitive opplysninger som BankID-koder eller passord over telefonen, selv om den som ringer hevder å være fra banken eller politiet.
• Husk at ekte banker eller politiet aldri vil be om slik informasjon over telefonen.
• Hvis du er usikker, legg på og ring tilbake til virksomheten via deres offisielle nummer.
• Aldri gi tilgang til enheten din uten å bekrefte at det er et ekte selskap via deres offisielle kundeservice.

Svindlere utgir seg for å være fra banken din og hevder at kontoen din har blitt kompromittert. De ber deg overføre pengene dine til en såkalt "sikker konto" for å beskytte dem, men denne kontoen tilhører svindleren. Dette er en svært sofistikert svindel som ofte involverer manipulasjon over lengre tid. Les også denne artikkelen om "Sikker konto"-svindel.

Råd: 

• Overfør aldri penger til en "sikker konto" uten å verifisere med banken din gjennom offisielle kanaler.
• Hvis noen kontakter deg om at kontoen din er kompromittert, legg på og ta direkte kontakt med banken din.

Svindlere later som om de er i et romantisk forhold med deg, ofte via sosiale medier eller datingsider, for å be om penger eller personlig informasjon.

Råd: 

• Vær skeptisk til personer du møter på nettet som uttrykker sterke følelser eller ber om økonomisk hjelp.
• Ikke send penger til personer du ikke har møtt i virkeligheten.
• Diskuter situasjonen med venner eller familie hvis du blir bedt om penger.

Svindlere stjeler personlig informasjon, som navn, fødselsnummer eller bankkontoinformasjon, og bruker dette til å begå svindel i ditt navn.

Råd: 

• Bruk sterke og unike passord for hver konto, og aktiver totrinnsbekreftelse (2FA) der det er mulig.
• Vær forsiktig med hvilken personlig informasjon du deler på sosiale medier og offentlige nettsteder.
• Overvåk dine bankkonti og kredittopplysninger regelmessig for å oppdage uautoriserte transaksjoner. Sjekk også Gjeldsregisteret (www.norskgjeld.no) for å passe på at ingen har tatt opp lån i ditt navn.
• Nedlegg frivillige kredittsperrer. Dette er en selvvalgt sperre mot kredittvurdering. Les mer om dette her: Hvordan kan jeg sette kredittsperre? | Datatilsynet (datatilsynet.no) og her: Frivillig kredittsperre (finansnorge.no)

Svindlere lover høy avkastning på investeringer i falske prosjekter, som ofte involverer kryptovaluta, aksjer eller eiendom, for å lure folk til å investere penger.

Råd:

• Ikke la deg lokke av tilbud om høy avkastning på kort tid, spesielt innenfor kryptovaluta eller ukjente investeringsplattformer.
• Undersøk alltid legitimiteten til investeringsprosjekter via offisielle og troverdige kilder. Hør gjerne med banken din.
• Unngå investeringstilbud som kommer uoppfordret gjennom e-post eller sosiale medier.

Du mottar meldinger om at du har vunnet en premie eller et lotteri, men må betale et gebyr eller oppgi bankinformasjon for å motta premien.

Råd: 

• Hvis du mottar en melding om at du har vunnet et lotteri du ikke har deltatt i, er det sannsynligvis svindel.
• Ingen ekte lotterier vil be deg betale et gebyr for å motta premien. Ignorer slike meldinger og rapporter dem som svindel.

Det finnes utallige nettbutikker fra inn- og utland, men et økende antall av disse er falske. De falske nettbutikkene kan være vanskelige å avdekke, og de bruker gjerne sosiale medier for å annonsere og hente kunder inn. Er tilbudene for gode til å være sanne, så er de kanskje nettopp det.

Råd:

• Undersøk nye nettbutikker grundig før du kjøper. Typiske tegn på at en nettside er falsk er: dårlig språk, rare nettadresser, nyopprettede domener, omtaler bare fra den siste tiden og meget gode tilbud.
• Gå inn i nettbutikker ved å søke de opp, ikke følg linker direkte fra sosiale medier

Du mottar en melding enten på SMS, Instagram, Snapchat eller e-post fra en venn eller et familiemedlem som for eksempel har «ødelagt sin telefon» eller fått «sperret Vipps» og ønsker økonomisk hjelp. Ofte kan du bli bedt om å vippse til et ukjent nummer, og at det haster.

Råd:

• Ta kontakt med den som ber deg om penger – forsøk å ringe og/eller send SMS.

Dette er en svindel som ofte foregår på Snapchat og andre sosiale medier, og særlig barn er utsatt for denne metoden. Kriminelle vil typisk friste med lettjente penger dersom man «bare» oppretter en konto og overfører pengene som kommer inn videre. På denne måten kan man gjøre seg skyldig i medvirkning til hvitvasking, noe som er straffbart, helt uten å vite det.

Råd:

• Snakk med barn og unge om denne typen svindel – aldri la noen bruke bankkontoen din
• Vær skeptisk til henvendelser på sosiale medier som skal gi lettjente penger

Kalles også Business Email Compromise (BEC). Svindlere utgir seg for å være en leder i bedriften, for eksempel en direktør, og sender e-post til ansatte med myndighet til å betale regninger. De ber om overføring av penger til en falsk konto eller betaling av en falsk faktura.

Råd: 

• Sørg for at det finnes klare rutiner for godkjenning av alle betalinger. Implementer en policy der større overføringer må godkjennes av flere personer.
• Bekreft alltid uvanlige forespørsler om betalinger direkte med den påståtte avsenderen, ikke via e-post.
• Bruk totrinnsbekreftelse (2FA) for alle e-postkontoer.
• Gi opplæring til ansatte om farene ved falske e-poster som ser ut til å komme fra interne kilder. Be dem alltid bekrefte forespørsler om penger eller informasjon gjennom alternative kanaler.

Bedrifter mottar fakturaer for varer eller tjenester de ikke har bestilt, eller fakturaer som er manipulert for å virke som de kommer fra en kjent leverandør.

Råd:

• Innfør en systematisk fakturakontroll.
• Sjekk alltid at fakturaen stemmer med bestilte varer eller tjenester før du godkjenner betaling.
• Sørg for at alle fakturaer blir bekreftet med den faktiske leverandøren.

Kriminelle rekrutterer ansatte til å overføre penger på deres vegne, ofte gjennom falske jobbtilbud eller annonser om lettjente penger. Dette kan gjøre bedrifter sårbare for hvitvasking.

Råd:

• Informer ansatte om farene ved å godta forespørsler om å overføre penger for andre. Vær spesielt på vakt mot jobbtilbud som lover raske og lettjente penger. Bruk interne sikkerhetsrutiner som forhindrer ansatte i å overføre midler uten godkjenning.

Ansatte i bedrifter mottar falske e-poster som ser ut til å komme fra legitime partnere eller kolleger, der de blir bedt om å oppgi innloggingsinformasjon eller klikke på skadelige lenker.

Råd:

• Tren ansatte til å kjenne igjen phishing-forsøk, spesielt e-poster som ser ut til å komme fra kjente partnere.
• Bruk e-postfiltre og verktøy for å redusere mengden phishing-e-poster som kommer gjennom.
• Aldri klikk på lenker eller oppgi sensitiv informasjon i e-poster som virker mistenkelige.

Svindlere kjøper annonser på søkemotorer som leder til falske nettsider som ser ut som bedriftens innloggingssider for ansatte eller kunder. Ansatte kan da gi fra seg innloggingsdetaljer ved et uhell.

Råd: 

• Oppfordre ansatte til å alltid skrive inn nettadresser manuelt i stedet for å klikke på lenker i annonser eller e-poster.
• Sørg for at alle ansatte vet hvordan de kan verifisere autentisiteten til nettsider som krever innloggingsinformasjon.