Advokatforsikring
Din egen advokat når du trenger hjelp i privatlivet. Du betaler ingen timepris.
Les mer om AdvokatforsikringNår vi mister våre nærmeste, har arveloven regler om hvem som arver og hvor mye hver arving skal arve i verdi - hvis den som dør ikke har satt opp testament. En arving kan overta bestemte eiendeler i boet hvis det ikke er noen av de andre arvingene som motsetter seg dette. Salg er ofte en dårlig løsning for innbo og løsøre av liten verdi, og fordelingen av innbo og løsøre ofte en kilde til konflikt.
Arvingene står fritt til å bli enige om hvordan eiendeler skal fordeles, og om hvem som skal ha hva. Fordelingen åpner dermed for at arvingene selv kan velge kreative løsninger. Arvinger er ofte i dyp sorg, og det kan være vanskelig å være rasjonell og fleksibel i en slik situasjon. Vi anbefaler likevel arvinger å strekke seg langt for å bli enige om fordelingen. Snakk sammen!
Av erfaring anbefaler vi arvingene å være forsiktige med å blande inn sin ektefelle, samboer og andre utenforstående i fordelingen. Det kan fort kan øke konfliktnivået.
Anchor tag: 2Hovedregelen er i arveloven § 104. En arving kan overta bestemte eiendeler i boet hvis det ikke er noen av de andre arvingene som motsetter seg dette. Er det uenighet om en arving skal få overta en eiendel, kan arvingen overta eiendelen hvis gode grunner taler for det, og det ikke er noen rimelig grunn for de andre arvingene til å motsette seg det.
Tanken er at arvinger med nær tilknytning til en bestemt eiendel skal ha mulighet til å få den. Dette er en vurdering basert på skjønn. Men, rettspraksis viser at det ofte skal mye til for å vinne frem med et krav om å overta bestemte eiendeler.
Hvis arvingene ved et privat skifte ikke blir enige om hvem som skal beholde hvilke gjenstander, er det to muligheter:
En arving som krever en bestemt eiendel, kan gå til sak etter arveloven § 104 for å forsøke å få eiendelen.
Eiendelen selges og enhver kan by på den, også utenforstående som ikke er arvinger.
Ved offentlig skifte kan tingretten bestemme at eiendelen skal selges blant arvingene eller blant noen av dem hvis ikke arvingene blir enige om fordelingen.
Retten plikter å påse at avgjørelsen ikke blir tatt til skade for en arving som er under vergemål, ikke kan gjøre sin ønsker gjeldende eller er forhindret fra selv å være til stede på skiftet.
Salg er likevel ofte en dårlig løsning for eiendeler som har høy affeksjonsverdi, men ikke særlig salgsverdi.
Spesielle lovhjemler for å kreve eiendeler finner en for ektefelle i arvelovens §§ 113, 114.
Anchor tag: 5Arvingene lager først hauger med alle gjenstander som skal deles. Arvingene bør sørge for at verdien i hver haug er omtrent lik, og at gjenstander flere ønsker å overta legges i ulike hauger. Så trekker de lodd om hvem som skal velge haug først. En slik form for oppgjør gir lite rom for uenighet.
Arvingene kan etter tur sette en lapp på de tingene de ønsker seg mest. Det trekkes lodd om hvem som skal begynne å velge. Når hun/han har satt navn på en ønsket gjenstand, går turen til å sette lapp til nestemann. Runden fortsetter til alle tingene er fordelt. Blir det liggende igjen ting som ingen vil ha, kan dette gis til Frelsesarmeen, UFF, loppemarked etc.
Arvingene arrangerer en auksjon med de ulike gjenstandene. Arvingene kan gjerne velge en utenforstående som auksjonarius. Når auksjonen er over, blir fortjenesten delt mellom arvingene i tråd med lovens regler.
Ved auksjon kan man også åpne for at andre enn arvingene får være med å by hvis det er ønskelig.
Et generelt råd er at det kan være lurere å gi etter på noen punkter, enn å risikere en vond konflikt som splitter familien. Lykke til!