Hopp til innhold
Min side

Bør vi opprette ektepakt?

Selv om en rekke ektefeller velger å opprette ektepakt, er vår erfaring at de fleste lar være. Spørsmål som gjerne melder seg for mange ektefeller er: hva er en ektepakt? Bør vi opprette ektepakt? Hva vil forskjellen være for oss om vi oppretter ektepakt eller ikke?

Par står i omfavnelse på brygge

Innhold:

Et eksempel er fra et par der kvinnen i ekteskapet arvet en hytte etter ekteskapsinngåelsen, og mannen eide en bolig før de traff hverandre. Spørsmålet er om dette paret vil trenge en ektepakt for å sikre at hun får beholde hyttens verdi og han boligens verdi ved et fremtidig brudd? Selve hytta og boligen beholdes av mottakeren, forutsatt at deres økonomi tillater dette når ektefelleboet skal deles.

 

Anchor tag: 1

Hør Podkast: Ektepakt

Anchor tag: 2

Lovens regler for ektefeller

Når man inngår ekteskap, vil det økonomiske forholdet ektefellene i mellom automatisk bli regulert av ekteskapslovens regler. En ektepakt er som hovedregel kun nødvendig hvis ektefellene ønsker en annen formuesordning enn den som følger av lovens regler.

En ektepakt er som hovedregel kun nødvendig hvis ektefellene ønsker en annen formuesordning enn den som følger av lovens regler.

Hva sier så lovens regler om det økonomiske forholdet mellom ektefeller?

Lovens hovedregel for ektefeller som ikke har inngått ektepakt, er at ved brudd eller død skal ektefellenes samlede formuer deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld.

Hvis kvinnen eier en gjeldfri hytte til kr 1 000 000 og mannen en gjeldfri bolig til kr 2 000 000, er utgangspunktet at hun skal betale kr 500 000 (halve hyttens verdi) til ham, og han kr 1 000 000 (halve boligens verdi) til henne. De har da delt verdien av sine eiendeler likt, og blir sittende med verdier for kr 1 500 000 hver.

 

Anchor tag: 3

Skjevdeling

Det finnes likevel en rekke unntak fra lovens hovedregel om likedeling, hvorav det viktigste unntaket heter skjevdeling. Regelen om skjevdeling sier at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller som ektefellen senere har fått i arv eller gave fra andre enn den andre ektefellen, kan holdes utenfor delingen. Valget av ordet klart i lovteksten viser til at man må kunne dokumentere at verdier man har i dag kan føres tilbake til midler man hadde ved ekteskapsinngåelsen eller senere har mottatt i arv eller gave.

Regelen anses av mange som svært naturlig. Det man sammen har skapt i løpet av et ekteskap er det gjerne rimelig at deles likt, men det en part eide før han eller hun traff sin ektefelle, er det ikke like rimelig at deles.

Skjevdelingsregelen

Skjevdelingsregelen er for komplisert til å behandle i detalj her, men hvis kvinnen i vårt eksempel arvet den gjeldfrie hytten av sine foreldre, og mannen eide den gjeldfrie boligen ved ekteskapsinngåelsen, så vil begge kunne kreve skjevdelt hele verdien av sin eiendel ved et eventuelt brudd. Kvinnen vil altså beholde hytten og verdien av denne, mens mannen vil beholde boligen og dens verdi. Dette forutsatt at kvinnen kan dokumentere at hytten ble arvet av henne, og da var gjeldfri, og mannen kan godtgjøre at boligen var eid av ham, og gjeldfri, ved ekteskapsinngåelsen.

Problemene med regelen om skjevdeling oppstår dersom det senere tas opp gjeld på hytten eller boligen, eller dersom det senere skjer en ombytting av eiendeler. Mannen selger kanskje boligen sin for 2 000 000 og kjøper en ny bolig sammen med ektefellen for kr 3 000 000 og en ny bil til kr 200 000, eller paret tar opp lån på kvinnens hytte for å pusse den opp. Hvor mye av den nye boligens verdi og bilens verdi kan klart føres tilbake til verdiene i mannens første bolig? Og hvor mye av den oppussede hyttens verdi kan føres tilbake til hytten kvinnen arvet?

 

Anchor tag: 4

Hva er en ektepakt

Alternativet til å la formuesordningen bestemmes utelukkende av lovens regler, er å opprette en ektepakt. En ektepakt er en juridisk bindende avtale mellom ektefeller om formuesordningen mellom dem.

En ektepakt er en juridisk bindende avtale mellom ektefeller om formuesordningen mellom dem.

Avtalen vil, dersom den er gyldig inngått, gjelde i tillegg til, og på noen punkter i stedet for, lovens regler. Det er mye forskjellig som kan avtales ved ektepakt, for eksempel at alt partene eier skal være eierens (fullt særeie), eller at bare noen eiendeler skal være det (delvis særeie). Særeie er betegnelsen på formue som er unntatt fra likedeling ved ekteskapets opphør.

Særeie er betegnelsen på formue som er unntatt fra likedeling ved ekteskapets opphør.

Man kan også avtale at det som har vært særeie tidligere skal bli felleseie. En ektepakt må oppfylle visse formkrav for å være gyldig, den må blant annet være skriftlig og bekreftet av vitner.

 

Anchor tag: 5

Når bør man inngå ektepakt?

Som nevnt, er en ektepakt først og fremst nødvendig dersom ektefeller ønsker en annen løsning enn den loven legger opp til.

Hvis mannen anskaffer seg en bil i løpet av ekteskapet og vil beholde hele bilens verdi ved et eventuelt brudd, så kan bilen gjøres til hans særeie. Hvis ikke dette gjøres, vil jo verdien måtte deles likt mellom ektefellene. Det samme dersom kvinnen starter sitt eget firma etter ekteskapsinngåelsen og hun vil sikre at firmaets verdi holdes utenfor en eventuell deling. Firmaet må da gjøres til hennes særeie.

Det kan også være fornuftig å opprette en ektepakt hvis partene hadde med seg veldig ulike verdier inn i ekteskapet eller dersom det senere har oppstått en klar skjevhet mellom dem grunnet arv eller gaver til den ene ektefellen. I slike tilfeller kan det, til tross for reglene om skjevdeling, være lurt å få klarhet i hvem som vil ha krav på hvilke verdier ved et eventuelt brudd.

Hele den arvede hytten kan gjøres til kvinnens særeie ved ektepakt. Da er man kanskje mer forsiktig med å pusse opp denne i fellesskap enn ellers, og problemene kan unngås. Og 2/3 av den nye boligens verdi ble kanskje kjøpt for de kr 2 000 000 som kom fra mannens salg av tidligere bolig? For å slippe å dokumentere dette, kan det være like lurt å gjøre 2/3 av den nye boligen til mannens særeie.

 

Kontakt advokat

Er man i tvil om hvorvidt en ektepakt bør inngås, er det lurt å kontakte en advokat. Advokaten kan da vurdere de økonomiske forholdene i ekteskapet og se om det vil være fornuftig å inngå en avtale som fraviker lovens ordning.

Også dersom man vet at man vil opprette ektepakt, bør man kontakte en advokat. Det er som nevnt en rekke formkrav å ta hensyn til ved inngåelse av ektepakter. En advokat vil sørge for at formkravene er oppfylt, og at ektepakten dermed blir gyldig.

Spørsmål og svar

Her finner du vanlige spørsmål og svar om ektepakt.

En ektepakt er en juridisk bindende avtale, som må oppfylle visse formkrav, mellom ektefeller. Ektepakten regulerer formuesordningen mellom ektefellene. Formålet med en ektepakt er normalt å regulere hva ektefellene, eller deres arvinger, har krav på ved skilsmisse eller ved død.

Hovedregelen etter loven er ektefellenes verdier skal deles likt ved skilsmisse og ved død (felleseiemidler). Ektepakt bør opprettes om ektefellene ønsker en annen formuesordning enn etter lovens hovedregel. Ektepakt vil kunne ha konsekvenser også for kreditorer og arvinger.

Dersom ektefeller ønsker å overføre eiendeler eller eiendom til hverandre som gave, eller ønsker en annen formuesordning enn etter lovens regler, må det opprettes en ektepakt.

I en ektepakt kan man blant annet avtale at hele eller deler av det man eier skal være særeie, hvorvidt særeiet skal bortfalle eller bestå ved død, hvorvidt lengstlevende kan sitte i uskiftet bo med førstavdødes særeie, og overføre verdier som gave mellom ektefellene.

Ektepakten må oppfylle konkrete formkrav (skriftlighet, vitner mv.). Normalt benyttes skjema for ektepakt utformet av Ektepaktregisteret. Opprettelse av ektepakt kan få store konsekvenser, og det anbefales derfor å få bistand fra en advokat.

Skjevdeling er et unntak fra hovedregelen om likedeling ved oppløsning av ekteskapet. Ektefellen som har skjevdelingsmidler kan holde disse midlene utenfor delingen. Skjevdelingsmidler utgjør formue som klart kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller som ektefellen senere har fått i arv eller gave fra andre enn den andre ektefellen.

I ektepakten kan man avtale at hele eller deler av det man eier skal være særeie. Særeie kan også bestemmes av gavegiver eller arvelater.

Ektepakten får betydning for deling av ektefellenes verdier ved oppløsning av ekteskapet, enten det skjer ved skilsmisse eller ved død. Et testament får som utgangspunkt kun betydning ved død (arveoppgjør).

Normalt skrives ektepakt og testament i to ulike dokumenter. Så lenge formkravene er oppfylt kan dette skrives i samme dokument, men det er ikke vanlig.

Ektepakten kan sendes Ektepaktregisteret for tinglysning. Ved endring av eierforhold må ektepakten i tillegg tinglyses i det aktuelle realregisteret (f.eks. Kartverket når fast eiendom overføres mellom ektefeller).

En ektepakt er bindende for ektefellene fra den er signert, dersom formkravene er oppfylt. For å få rettsvern overfor ektefellenes kreditorer må den normalt tinglyses.

Med advokatforsikring kan du få hjelp

Lovbok og advokater

Advokatforsikring

Din egen advokat når du trenger hjelp i privatlivet. Du betaler ingen timepris.

Les mer om Advokatforsikring

I 2023 hjalp vi kundene våre med

1 794

Samlivsbrudd

2 221

Barnesaker

474

Ektepakter

3 556

Samboer-kontrakter
Juridisk ordbok