Borettslag eller sameie?

Det vi gjerne kaller sameier er i virkeligheten såkalte eierseksjonssameier. I praksis er det ikke så mye som skiller dette fra et borettslag.

Formelt kjøper du en andel i et borettslag. Borettslaget eier bygget, mens du kjøper retten til å bo i en leilighet. I et sameie kjøper du en bestemt brøkdel av selve eiendommen. Men begge eierformene er regulert av lover og er ansett som trygge.

Frihet 

Det vil normalt være noe større frihet for hver eier i et sameie. For eksempel er det lettere å leie ut i et sameie enn i et borettslag. Dette er regulert i vedtektene, og disse bør du lese før du eventuelt legger inn bud på leiligheten.

Handler du via megler skal megler ha satt seg inn i disse opplysningene for deg, men det er en klar fordel at du selv gjør deg kjent med de juridiske dokumentene som gjelder for boligen. Også her gjelder HELPs mantra: Les alt, alltid!

Vedlikehold

Her er det ikke mye forskjell mellom borettslag og sameier. I begge tilfeller har du ansvar for det indre vedlikeholdet av leiligheten. 

Aksjeleiligheter

Aksjeleilighet er en slags mellomting mellom borettslag og sameier. Denne boformen er ikke lovregulert i egen lov, men reguleres av aksjeloven. Du eier en aksje i et selskap som eier og drifter en boliggård.

Obligasjonsleiligheter

Vi tar med noen ord om denne eierformen fordi den er skummel. Og det finnes noen obligasjonsleiligheter på markedet fortsatt. De er gjerne veldig gunstig priset i forhold til andre leiligheter, men her er det grunn til å være på vakt; det du kjøper er retten til å leie en leilighet i en bestemt periode mot at du betaler et beløp til eieren. Du blir eier av en leierett til en annens bolig. Denne eierformen er uregulert.

Det finnes ingen lov for obligasjonsleiligheter slik det gjør for borettslag og eierseksjonssameier, og du har mye dårligere vern. Blir du fristet til å by på en slik bolig, må du skaffe juridisk bistand slik at du forstår hva du kjøper.

Kjøpesummen

Kjøpesummen inneholder litt ulike elementer avhengig av boformen. Det er her borettslaget skiller seg mest fra de andre boligtypene. Kjøpesummen er normalt todelt. Leiligheten er finansiert i et felleslån som borettslaget har tatt opp, pluss et innskudd som er direktefinansiert av den enkelte beboer.

Innskuddet pluss andel fellesgjeld utgjør den reelle kjøpesummen. Prisantydningen på borettslagsleiligheten oppgis normalt som innskuddet, og andel fellesgjeld kommer altså i tillegg. Banken vil ta forbehold om at totalen av andel fellesgjeld og innskudd er innenfor det du er i stand til å betjene av gjeld.

Betalingsmislighold

Hvis naboen din i borettslaget ikke betaler, blir det mer å betale for dere andre. I verste fall risikerer du å måtte betale. De fleste borettslag er medlem i et sikringsfond som er en slags forsikring mot at de andre ikke betaler. Normalt vil derfor ikke de andre beboerne merke noe hvis enkelte ikke betaler.

Borettslag  plikter ikke å være med i sikringsfond, men de har en egeninteresse av å være det. Noen borettslag har dessverre for svak økonomi til å få være med i et slikt fond. Dette må du spørre megler om, særlig der borettslaget har høy fellesgjeld.  

Høy fellesgjeld

Høy fellesgjeld er ikke i seg selv et faresignal. Men du bør sjekke om borettslaget, sameiet eller aksjelaget har en sunn økonomi: Betaler folk regningene sine, og har de budsjetter som går i hop? Forhør deg med megler om dette.

Til slutt nevner vi at alle boligtyper kan organiseres som borettslag, også eneboliger. Da eier borettslaget bygningene, og man får lov til å disponere en bestemt bolig fordi man eier en andel i borettslaget.