Særeie eller felleseie: Hva skjer ved samlivsbrudd

Alt man kjøper, sparer og forbruker er felles og vårt uten at man tenker så mye over det. Men hva skjer med økonomien hvis ekteskapet ender i skilsmisse? Hva skjer med alt det som var felles og vårt? Skal alt deles 50/50? Finnes det unntak? Eller kan man avtale seg til unntak? Her er hovedreglene for deling ved brudd.

Felleseie og særeie

Ekteskapet består i stor grad av felles økonomi. Ektefellers eiendeler og formue kalles derfor felleseie. Hovedregelen for fordeling av felleseie ved brudd er at alt av ektefellenes formue skal deles likt.

I Norge råder avtalefrihet. Dette gjelder også ekteskapet. Derfor er det fullt mulig for ektefeller å avtale at alt eller deler av deres formue ikke skal deles ved brudd og derfor ikke anses som felleseie, men som særeie. Begrepene felleseie og særeie relaterer seg altså til det som skal skje med ektefellers formue ved brudd.

Felleseie: mye skal deles likt, men ikke alt

Hvis det ikke er noen avtale om særeie mellom ektefellene, er utgangspunktet at alt er felleseie og skal deles likt.

Noen verdier kan likevel holdes utenfor denne delingen selv om det er felleseie, og uten at man trenger å ha avtalt noe om det.

Skjevdeling

Såkalte skjevdelingsverdier eller skjevdelingsmidler kan holdes utenfor deling, og reglene for dette finnes i ekteskapsloven § 59. Kort fortalt kan de verdier du hadde med deg inn i ekteskapet skjevdeles, det vil si holdes utenfor deling hvis ekteskapet opphører.

Skjevdelingsmidler kan være:

• Hvis den ene ektefellen for eksempel eide en hytte før ekteskapet ble inngått så kan verdien av denne formuen holdes utenfor deling

• Verdi av formue som en ektefelle har fått i arv

• Verdi av formue som en ektefelle har fått i gave fra andre enn ektefellen

Det er også andre verdier som kan holdes utenfor deling. Listen er ikke uttømmende:

• Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellenes personlige bruk

• Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger

• Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter

• Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Slike eiendeler kan kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna

Særeie: avtale om at verdier ikke skal deles

Hvis ektefellene ikke ønsker at deres eiendeler skal deles ved skilsmisse, kan de avtale særeie for disse verdiene. Dette gjøres i form av en ektepakt. En slik avtale kan inngås både før og etter at man har giftet seg.

Avtalen kan begrenses i tid og være betinget av at ektefellene ikke får felles barn. Eiendelene ektepakten gjelder, vil altså ikke deles ved et eventuelt brudd.

Skjevdeling – ektepakt likevel?

Verdier den enkelte brakte med seg inn i ekteskapet (se foran) skal ikke deles og krever heller ikke ektepakt. Likevel kan det være lurt å opprette ektepakt. Skjevdeling kan nemlig være vanskelig å bevise.

Formuen skal klart kunne føres tilbake til midler ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått, og det er ikke alltid så enkelt å bevise. Dette gjelder særlig for eiendeler med stor verdi som bolig og hytte, hvor gjelden bare delvis var nedbetalt før ekteskapet eller hvor verdien har økt betydelig på grunn av oppussingsprosjekter etter inngått ekteskap.

Loven åpner dessuten for at retten til skjevdeling kan bortfalle hvis det vil føre til et åpenbart urimelig resultat eller utvides til andre verdier dersom sterke grunner taler for det. I begge tilfeller skal det mye til for å få innsnevret/utvidet skjevdelingsmidlene, men det betyr at det er en risiko for at man ikke får holdt verdier utenfor deling likevel.

Med ektepakt er man helt sikker på hva som skal holdes utenfor deling.  

I 2023 hjalp vi kundene våre med