Advokatforsikring
Din egen advokat når du trenger hjelp i privatlivet. Du betaler ingen timepris.
Les mer om AdvokatforsikringEn paff kvinne tok kontakt med oss forleden. For femten år siden ble det slutt med en tidligere samboer. Kvinnen hadde giftet seg på nytt for flere år siden, og ekssamboeren hadde fått ny samboer.
En dag fikk hun en telefon om at ekssamboeren hadde dødd brått. Spørsmålet var så om hun var enearving i henhold til deres gjensidige testament som ble inngått for 25 år siden. Deres gjensidige testament hadde ligget til oppbevaring i tingretten der de bodde sammen. Det hadde ingen bestemmelse om at arveretten falt bort ved samlivsbrudd, og ingen av dem hadde kalt testamentet tilbake eller opprettet noe nytt.
Når vi utarbeider gjensidig testament for samboerpar, skriver vi alltid inn følgende passus nederst:
"Vi er innforstått med at testamentet ikke ensidig kan tilbakekalles uten at den annen part har fått kunnskap om det. Det er dog et vilkår for arv etter dette testament at samlivet besto ved dødsfallstidspunktet. For det tilfelle at vi inngår ekteskap, er arveretten i behold med mindre det er fattet vedtak om/gitt bevilling til separasjon."
(En sjelden gang ønsker samboerne at arveretten helt eller delvis skal være i behold selv etter et samlivsbrudd, og da presiserer vi selvsagt det.)
Dessverre finnes det en del samboertestamenter som ikke har en slik opphørsregel, og da oppstår det tolkingstvil.
I utgangspunktet gjelder testamenter til de blir tilbakekalt i henhold til arvelovens tilbakekallsregler i arveloven § 57, f.eks. ved at testamentet ødelegges, eller ved at testator oppretter nytt testament hvori det gamle kalles tilbake. Dessuten står det at "Vidare fell ein testamentarisk disposisjon bort når det på grunn av tilhøve som seinare er komne til, er tvillaust at han ikkje skal gjelde." Men var denne kvinnens arverett utvilsomt bortfalt her?
For gjensidige testamenter er det dessuten et tilleggskrav i § 57, siste setning, om at "tilbakekalling eller endring berre er gyldig når den andre testator har fått kunnskap om det før arvelataren døydde, med mindre det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle den andre testator".
Det er alltid testators subjektive mening som skal legges til grunn. Når partene ikke har særlig kontakt og begge har etablert seg på nytt, er det grunn til å anta at testasjonen er falt bort. I testamentssaker finnes det ofte andre tilgjengelige bevismidler som vil være relevante. Hvis avdøde f.eks. har skrevet et brev eller uttalt til vitner at "Jeg vil aldri ha noe mer med eks'en min å gjøre", vil dette være et bevis til inntekt for at avdødes mening var at arveretten var bortfalt.
Hvis to ekssamboere fortsatt har et nært og godt forhold og ingen har etablert seg på nytt, og avdøde f.eks. har brutt med slekten sin, kan det likevel tenkes at avdøde ønsket at testasjonen skulle bestå. Hvis de står i et fortsatt avhengighetsforhold til hverandre f.eks. ved at de driver næringsvirksomhet sammen, kan dette være et moment som tilsier at avdøde mente at testasjonen skulle bestå til tross for samlivsbruddet.
Arveloven § 66 inneholder noen tolkingsregler, altså noen utgangspunkter for hvordan et testament skal forstås i mangel av andre, konkrete holdepunkter. I § 66 nr. 3 står det at "Har nokon satt inn ektemaken sin til testamentsarving, gjeld reglane i § 8 tilsvarande." I § 8 står det at ektefellens lovbestemte arverett faller bort ved separasjon. Altså er tolkingsregelen for ektefeller at testamentarisk arverett faller bort ved separasjon, i likhet med den lovbestemte ektefellearv. Samboere med felles barn har heller ikke lovbestemt arverett til hverandre etter at samlivet er opphørt, og det er god grunn til å følge samme tolkingsregel for ekssamboeres testamentariske arverett.
Spørsmålet har ikke vært oppe for høyere domstoler ennå, så vi har strengt tatt ingen rettsavklaring her. I juridiske lærebøker skrevet av jussprofessorer, er det imidlertid enighet om at vi som hovedregel må gå ut i fra at samboeres arverett etter testament faller bort ved samlivsbrudd.
I en dom fra Hålogaland lagmannsrett fra 2009 tok lagmannsretten samme utgangspunkt om at arveretten faller bort ved samlivsbrudd, men i den saken hadde samboerne også skrevet dette i testamentet sitt. Den ene samboeren hadde flyttet ut av hovedetasjen og ned i sokkeletasjen, så samboerne bodde i hver sin boenhet i samme hus. Lagmannsretten kom til at partene faktisk hadde flyttet fra hverandre hvilket førte til at arveretten var bortfalt.
Den paffe kvinnen som tok kontakt forleden, mente at hun ikke var berettiget til arv og hun hadde ingen innvendinger mot at avdødes slekt mottok hele arven. Det hadde sannsynligvis vært rettens resultat om denne kvinnen hadde fremmet et arvekrav i sin avdøde ekssamboers bo. Likevel finnes det nok en del tilfeller der ute hvor resultatet er mer åpent.
Vårt råd er derfor å være tydelig i testamenter om hva som skal skje med samboerens arverett etter et eventuelt samlivsbrudd.