Hopp til innhold
Min side

Særeie og skjevdeling ved arveoppgjør

Når en ektefelle dør, skal det gjennomføres et sammensatt skifte. Det betyr at verdiene først deles mellom de to som var gift, for å finne ut hvor mye arv den avdøde etterlater seg. Når delingen er gjort, vet man hvor mye arv som skal deles ut i tråd med arveloven eller et eventuelt testament.

Besteforeldre holder hånden til liten jente

Hovedregelen for delingen mellom ektefellene er at nettoverdien av felleseiet (etter at gjeld er trukket fra) skal deles likt. Unntatt fra regelen om at felleseiet skal deles likt, er verdier som kan skjevdeles. Hvis vilkårene for skjevdeling er oppfylt, skal verdien av den aktuelle gjenstanden eller deler av verdien holdes utenfor deling.

Innhold:

Anchor tag: 1

Hva er skjevdelingskrav?

Skjevdeling er ektefellens rett til å holde visse verdier utenfor delingen med ektefellen.

Verdier en ektefelle allerede hadde ved ekteskapsinngåelsen, eller mottar som arv eller gave under ekteskapet, slipper ektefellene å dele med den andre. Det er et absolutt krav at man kan bevise at verdien kan skjevdeles. Verdien må være i behold og kan ikke være forbrukt. Penger mottatt som arv som så er brukt til ferietur er brukt opp, og kan ikke kreves skjevdelt.

Arvingene kan ved et sammensatt skifte kreve skjevdeling av verdier som avdøde selv kunne krevd skjevdelt. Kravet fremsettes overfor lengstlevende.

Det er den som mener å ha et skjevdelingskrav som må bevise at verdien kan skjevdeles. Så ved et arveoppgjør må arvingene dokumentere skjevdelingskravet på samme måte som en ektefelle selv må gjøre ved skilsmisse. Det kan ofte være vanskelig for arvingene å finne dokumentasjon på at avdøde hadde et skjevdelingskrav. Banker oppbevarer for eksempel kun opplysninger i 10 år.

 

Anchor tag: 2

Hva er særeie?

Særeie er formue som eies av kun én ektefelle, og som ikke skal deles med den andre ektefellen ved samlivsbrudd.

Man kan ha både fullt og delvis særeie. Fullt særeie betyr at ingenting skal deles ved et samlivsbrudd. Delvis særeie betyr at bare noen verdier skal deles.

Særeie kan opprettes i ektepakt, ved påbud i gavebrev eller ved påbud fra testator i testament.

Særeie skal ikke deles med lengstlevende i den første delingen mellom ektefellene. Det avdøde eide som særeie går rett inn i dødsboet og deles ut som arv. Lengstlevende ektefelles arverett vil imidlertid også gjelde for særeiet.

 

Anchor tag: 3

Særeie vs skjevdeling

Det er mange som tror at særeie og skjevdeling er det samme, men det er det ikke. Forskjellen mellom skjevdeling og særeie har lite å si under ekteskapet. Det får først betydning når verdiene skal deles.

Gjenlevende ektefelle kan som regel utsette fordeling av arv med barna hen hadde sammen med avdøde. Dette kalles «uskifte». Gjenlevende kan ikke sitte i uskifte med avdødes særeie hvis det ikke er en avtale om det. Dette kan avtales mellom ektefellene i ektepakt, eventuelt kan barna samtykke til dette.

Gjenlevende har ikke krav på å sitte i uskifte med avdødes særkullsbarn. Særkullsbarna kan imidlertid samtykke til dette.

Hvis lengstlevende ektefelle overtar dødsboet i uskifte, faller retten til å kreve skjevdeling bort. Da kan ikke avdødes arvinger lenger kreve skjevdeling av de verdiene de kunne ha fått skjevdelt hvis boet var blitt skiftet med én gang.

Bestemmelser om gjeld og verdistigning knyttet til særeie kan gjøre at særeie er mere gunstig i noen tilfeller. Er særeiet riktig opprettet, er det også enklere å bevise enn skjevdelingskrav. En særeieklausul vil oftest stille den som ønsker å unngå deling bedre enn skjevdelingsreglene.

Lengstlevende ektefelle mottar sin arv uavhengig av om midlene var førsteavdødes særeie eller skjevdelingsmidler.

Juridisk ordbok