Hvor mye må jeg tåle av naboen?

Regler for naboer

Eiendomsretten i Norge er negativt avgrenset. Det vil si at man som et utgangspunkt har absolutte rettigheter over egen eiendom. Du kan grave, bygge og generelt utfolde deg som du vil. Men et sted går grensen for hva en eier kan gjøre, og for hva man må tåle som nabo.

Plan- og bygningsloven setter begrensninger og rammer for eiers mulighet til å bygge på egen tomt. Allemannsretten kan gi andre enn eieren rett til å ferdes på eiendommen. Videre kan for eksempel også husordensregler og vedtekter i et sameie/borettslag sette begrensninger.

Den viktigste bestemmelsen i grannelova er § 2, som gir den generelle norm for hva som er tillatt, basert på en interesseavveining: Naboen må finne seg i en del, men tålegrensen er passert når han påføres en skade eller ulempe som er unødvendig eller urimelig. Med lovens ord:

Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom.

Bruken av denne bestemmelsen går på skjønnsmessige kriterier. Som et utgangspunkt skal en eier ikke foreta seg noe som er "urimeleg eller uturvande til skade eller ulempe". Det som kan skape ulempe kan være en aktiv handling slik som anleggsarbeider, men det kan også være unnlatelse av å sette i verk tiltak som forhindrer skade og ulempe.

Uturvande vil si unødig. Hva som er unødig, er det som kan unngås. Det kan ikke forventes at tiltakshaveren (eieren) bruker ethvert middel for å unngå ulemper. Spørsmålet blir hva som med rimelighet kan forlanges. Det må legges vekt på hva som er "teknisk og økonomisk mogeleg å gjera". 

Kan forvente at naboen tar hensyn

Man kan si at man må kunne forvente at naboen tar nødvendige hensyn. Naboen må på sin side finne seg i hva som er å forvente i det området han har bosatt seg, og akseptere den generelle samfunnsutviklingen. Her er eksempler på noen sentrale dommer:

1. Tiltakshaveren (eieren) må ta nødvendige hensyn

Erstatning for støy som følge av anleggsarbeider ved Sandvika Gjestgiveri. Støyen i dette tilfellet var sterkt sjenerende og sterkere enn det gjestgiveriet måtte være forberedt på. Veivesenet hadde ikke gjort noe for å redusere støyplagen, noe som hadde vært mulig uten uforholdsmessige store kostnader. Støyen ble ansett som "uturvande" og eieren ble derfor tilkjent erstatning.

2. Må rette seg etter hva som normalt for området, og samfunnsutviklingen

To gårdbrukere som lenge hadde drevet oppforing av slaktegris på tradisjonell måte, bygget i 1964 nytt grisehus hvor de til enhver tid foret opp ca 500 griser. Lukten fra bløtgjødselspredningen vår og høst var uavhengig av grisehusets plassering på eiendommen og hang sammen med en naturlig utvikling av landbrukets driftsformer. Lukten fra ventilasjonspipen ble etter en konkret vurdering antatt ikke å overskride tålegrensen etter granneloven § 2. 

3. Planer som forelå da du kjøpte boligen

En sak sikkert mange husker fra avisene gjaldt krav om erstatning som følge av forringelse av nærmiljøet ved anleggelsen av Oslo Lufthavn Gardermoen. En rekke eiere av eiendommer rundt krevde erstatning for verdifortap, særlig på grunn av støy. Eierne hadde bosatt seg i området etter at det var anlagt flyplass på Gardermoen, men før det var vedtatt å legge hovedflyplassen dit. Høyesterett fant at støyplagene som følge av hovedflyplasstatus ikke var ventelige før Stortingets vedtak i 1992. Eierne som hadde etablert seg i området før Stortingsvedtaket hadde krav på erstatning.  

Eksemplene ovenfor fra rettspraksis illustrerer at mange av sakene som havner i rettsapparatet ofte er så konkrete at overføringsverdien til andre naboforhold og saker kan være liten. Nabolovens sentrale bestemmelser er også så generelle at det er vanskelig å vite hva man må tåle i den enkelte sak. Dette gjør at advokatutgiftene fort kan løpe løpsk ettersom resultatet i en nabokonflikt sjelden er gitt på forhånd, og begge parter kan ha gode argumenter for sitt standpunkt.

Naboer har mye å vinne på å snakke sammen før konflikten starter. Da kan man redusere irritasjon og løse problemer før de blir en hobby. 

Naboer har mye å vinne på å snakke sammen før konflikten starter.

Vender vi tilbake til forholdene om trampolinebruk, lukt og høns, er dette som regel "venteleg" for omkringliggende naboer. Dersom forholdene er verre enn det som bør forventes, blir det en skjønnsmessig vurdering av blant annet hvilke tekniske og økonomiske muligheter eieren har til å begrense ulempene.

Kanskje naboen for eksempel kan gå med på å vente med å blåse rent pottene på Harley'en til etter at "folk flest" har våknet? Og en pliktoppfyllende hane hører kanskje mer hjemme i landlige strøk enn midt i et byggefelt. Blir man ikke enig over hekken, skal hver kommune tilby konfliktråd. Behandlingen er gratis for partene. Kontakt kommunen, så hjelper de deg videre.

God dialog og alminnelig folkeskikk mellom naboer

Selv om man kan tillate seg mye innenfor lovens rammer, er det fortsatt mulig å komme til enighet naboer i mellom, basert på gjensidig forståelse. Anbefalingen er at man sørger for en god dialog med naboene, og prøver å løse konflikten tidligst mulig. Mye kan orde seg med litt velvilje og et hyggelig smil over gjerdet. 

Gode naboforhold skapes ved å ta hensyn til hverandre og forholde seg til alminnelig folkeskikk.

I 2023 hjalp vi kundene våre med