Kan nabokrangler unngås?

Man har også liten kontroll over hvem som bor ved siden av (men du bør kanskje sjekke før budrunden!). For det andre er det vanskelig å påvirke hvem naboen senere selger til. Man kan heller ikke beskytte seg mot urimelige krav fra urimelige naboer. Vi har alle rett til bolig – uavhengig av om vi er sure, slemme, rasister, kriminelle eller psykiatriske pasienter. Noen av oss blir nødvendigvis vedkommendes nabo.

Naboer som ikke snakker sammen

Vi hører ofte at ”det nytter ikke å snakke med naboen”. Vårt inntrykk er at de det gjelder har snakket altfor lite sammen. Derimot har kamphøner og –haner snakket desto mer med andre, og nedlagt mye krefter i arbeidet med å bygge allianser og finne sympatisører. Det virker også enklere for mange å ringe en advokat fremfor å snakke direkte med den det gjelder. Dette er synd. For i en del saker skal det ikke så mye mer til enn at advokaten oppfordrer partene til å snakke med hverandre, så finner man en løsning ved at begge gir litt og får noe tilbake. 

Hvis man klarer å løse en sak tidlig, slipper man kanskje å la advokatene føre samtalen senere. Hvis én av partene kontakter advokat, vil gjerne den andre gjøre det samme, og dette kan naturlig nok bidra til å øke temperaturen i konflikten.

Se mulighetene i nabokonflikten

Når du henvender deg til naboen, bør du ha tenkt gjennom hvor du vil. 

• Identifisér problemet. Oppfatter alle at det er en konflikt, og hva den i så fall går ut på? Ofte er det kanskje noe annet enn dagens problem som er den egentlige årsaken til at man skuler på hverandre. Vi opplever stadig at naboer som ikke lenger snakker sammen tidligere var gode venner. Barna lekte sammen, foreldrene hadde sosial omgang, før noe skjedde som gjorde at naboforholdet kjølnet.    

• Hva synes du, hva mener jeg? Husk at også oppegående mennesker ser ulikt på ting. Prøv å forstå hvordan naboen tenker. Da har du muligheten til å unngå at hun eller han føler at du prøver å tre den løsningen som passer deg best ned over vedkommendes hode. Alle de involverte må få anledning til å fortelle hvor skoen trykker. Er det kun trærne som er problemet, eller er også din plassering av hageavfall en del av konflikten, osv.   

• Hvilke alternative løsninger har vi? Det er her ”kaken” som skal deles kan gjøres større: Du er lei av å bli vekket av bilkjøring ut av gården kl 06.00. Jeg kan parkere på gata hvis du lar være å bruke balkongen utenfor mitt soverom før kl 11 på lørdager og søndager. Hvis du vil ha hekk, kan vi spleise på 10 tujabusker som du planter i grenselinjen og deretter gjødsler, vanner og klipper ned til maksimal høyde på 1, 5 m.   

• Avtal skriftlig! Her bør du nok vurdere omfanget av konflikten før du trekker frem dokumentmappen. Hvis et avtaledokument virker litt for formelt, kan du oppsummere til naboen i en e-post hva du oppfatter at dere har avtalt. Be naboen bekrefte om hun eller han deler din forståelse. Hva er vi enige om? Hvem gjør hva når? Det kan også være fornuftig å være enige om hvilke sanksjoner som iverksettes hvis noen ikke oppfyller sin del av avtalen innen en gitt frist. For eksempel kan det avtales at den andre kan få jobben gjort mot at motparten tar regningen, at en gartner planter hekken, eller lignende.

Advokaten kan hjelpe

I noen saker skal det selvsagt mer til enn kaffe og småkaker for å løse problemet, men fremdeles ser vi at dersom partene hadde snakket sammen før, ville ikke kløften i nabolaget blitt så dyp. Mange gode advokater evner å finne gode løsninger. Oppfordringen fra HELP blir derfor at man kontakter en advokat for å diskutere mulige løsninger på et problem. Dette kan man spare tid, bekymringer og penger på. Kanskje slipper man å måtte overlate dialogen til advokatene senere. 

Ulike typer nabokrangler

Naboforhold og –konflikter kan deles inn på flere måter. Vi skal si litt om borettslag, sameier og lignende boligsammenslutninger først. 

Advokater flest får en god del henvendelser fra folk som lurer på hvem som har ansvaret for at regler holdes i et borettslag eller sameie.

Borettslag og sameier

I borettslag og sameier har styret ansvaret for at regler i vedtekter og husordensregler følges. Det er gjerne i sistnevnte at det kan finnes regler om stilletider og lignende. Enkelte fester må normalt tillates, men borettslaget kan uansett gripe inn ved sjenerende husbråk. Om styret plikter å gripe inn, er diskutabelt, og avhenger av hvor sjenerende festingen er. Hvis det er et stort og gjentagende problem, kan styret gi andelseier skriftlig advarsel om at gjentatt mislighold vil følges opp med salgspålegg, jf. brl. § 5-22. Hvis styreleder avviser problemet, kan man sende en skriftlig henvendelse til styret og be om at saken behandles i styremøte. 

Et tips kan være å sende klage hver gang, eller føre logg over hvilket regelbrudd som fant sted til hvilken tid. Styret bør gi flere skriftlige advarsler, og dersom brukeren ikke innretter seg og det vedtas salgspålegg må styret kunne bevise at de strenge vilkår er oppfylt ved å legge frem skriftlige advarsler og vitneførsel.

Hvis man opplever styret som for ”slapt”, må en selv stille til valg og/eller agitere for valg av nytt og mer handlekraftig styre. En litt særere mulighet er å fremme sak for generalforsamlingen med konkret forslag til vedtak: ”Styret pålegges å kalle eier og beboere av andelsnr. 14 inn til samtale der husordensreglene gjennomgås og det nedfelles en konkret handlingsplan for hvorledes disse skal etterleves i det videre. Handlingsplanen skal fremgå av et møtereferat”.

Villastrøk

En type konflikter går på skille mellom gjerder, veier, parkering, hekker, trær og tomtegrenser. Dette er mer eller mindre klart påviselige stridstemaer, som kan angripes nokså konkret. En annen er søppel, bikkjer og bråk. Når det gjelder søppel og bråk, spiller nok folks individuelle toleransegrenser enda større rolle enn ved spørsmål om parkering, trehøyde og lignende. I praksis betyr dette at det kan være vanskeligere å bli kvitt bilvraket i naboens hage enn bjørka som skygger for kveldssola. Hvis naboen har støyende fest i sin villa hver helg, er det dessverre ingen andre sanksjoner enn å be pent om fred eller ringe politiet.

Tålegrenser

Den som bosetter seg i en blokk må forvente et annet støynivå enn en som bor i et villastrøk eller midt i skogen. Men også den som bor i et boligfelt må forvente at naboen lager lyd.

Dette kan i sin tur ha innvirkning på hvordan retten vil se på en sak om støy. Barn og hunder lager støy. De finnes der folk bor.

Mer om trær

Slik lyder naboloven § 3:

§ 3. 1 Er det ikkje nemndande 2 om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, 3 må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda. Kongen kan gjeva nærare føresegner om målingsmåten. 4 

Hekk som er lågare enn 2 meter, er ikkje ulovleg etter denne paragrafen. Hekk som lyt reknast for grannegjerde, går ikkje inn under denne lova. 

Føresegnene i denne paragrafen gjev ikkje rett til å ha ståande tre som grannen har krav på å få bort etter § 10, jfr. § 2. 

Dette betyr blant annet at trær som volder ulempe for naboene, kan forlanges fjernet, eventuelt beskåret: 

• hvis eieren ikke har en særlig grunn til å beholde det, og treet i tillegg 

• er til skade eller særlig ulempe for naboen og

• står nærmere naboens ”hus, hage, tun eller dyrka jord” enn tredjeparten av trehøyden

Alle tre vilkår må være oppfylt før et tre kan kreves fjernet eller beskåret. Hvert enkelt tre må vurderes, og ingen saker er helt like. Med andre ord: Reglene er vanskelige å praktisere for folk flest. 

Urimelig ulempe

Men det er vanskeligere enn som så. Naboloven § 2 er lovens hovedregel. Her heter det blant annet at ingen må ha, gjøre eller iverksette noe som urimelig eller uturvande (unødig) er til skade eller ulempe på naboeiendommen. Inn under ulempe går også at noe regnes som farlig.

Dette betyr at et tre som eieren har en særlig grunn til å beholde, likevel kan måtte fjernes hvis det er til urimelig ulempe for naboen. Det er med andre ord ikke så vanskelig å forstå at en god del trær havner i retten. 

Selvtekt er straffbart

Husk at selvtekt uansett er ulovlig! Den som hugger ned naboens trær er erstatningsansvarlig tilsvarende gjenplantingskostnad.

Søppel, bikkjer og bråk

Også for disse stikkordene kan naboloven § 2 komme til anvendelse. Men dersom en konflikt om søppel eller bråk skulle havne i rettsapparatet, vil det kreves bevis for påstanden man fremsetter. Og søppel er lettere å dokumentere enn bråk, ikke minst ved bilder. Momenter som at søppel, bilvrak og lignende kan medføre fare for barn som leker, eller for dyr, kan komme til anvendelse.

Det finnes også offentligrettslige regler som gjør at kommunen skal gripe inn dersom noens bruk av en eiendom er i strid med loven. Se plan- og bygningsloven kapittel 32.

Konfliktråd

Avslutningsvis minner vi om at alle kommuner skal kunne tilby konfliktråd til innbyggerne i kommunen. Konfliktråd er en frivillig og gratis meklingsordning hvor partene samtykker til å komme sammen og forsøke å snakke seg frem til en løsning. 

Politiet har også anledning til å henvise parter til konfliktråd i saker der straffbart forhold er avdekket, men dette krever samtykke fra samtlige parter. Ingen kan tvinges til å møte i konfliktrådet, men politiet kan gjøre oppmerksom på at saken vil forfølges videre som straffessak dersom partene ikke kommer til enighet. Dette kan være særlig aktuelt for mindreårige lovbrytere. Hvis saken løses i konfliktrådet, blir den ikke registrert i strafferegisteret. Les mer på Konfliktrådets nettsider.  

Gevinst

Tilbakemeldingen vi får når det er gått en stund, er ofte at partene er glade for at striden har funnet en løsning. Det ligger gjerne stor følelsesmessig gevinst i å inngå våpenhvile. Det er rett og slett bra for helsen. Aggresjon kan være en slitsom følgesvenn i lengden. 

Men hvis alle andre utveier synes håpløse, finnes som regel én mulighet til: Å flytte!

I 2023 hjalp vi kundene våre med