Hopp til innhold
Min side

Dette bør du vite om pliktdelsarv

Hvis du har barn og ønsker å planlegge fordelingen av arven etter deg, er det viktig å vite hva pliktdelsarven innebærer.

Innhold:

Pliktdelsarv sikrer dine barn en rett til to tredjedeler av det du etterlater deg, uavhengig av hva du bestemmer om fordeling av arv i et testament. Dermed kan pliktdelsarven få store konsekvenser blant annet for din ektefelle eller samboer.

 

Anchor tag: 1

Hvor stor er pliktdelsarven

Pliktdelsarven utgjør to tredjedeler av det du etterlater deg av verdier. Har du flere barn, skal pliktdelsarven fordeles likt mellom dem. Er et av barna gått bort og etterlater seg egne barn, fordeles arven på dem (barnebarna).

Det er to tredjedeler av nettoverdien av det du etterlater deg, som barna har krav på. Er boligen verdt 3 millioner kroner, og belånt med 1 millioner kroner, beregnes arven ut fra nettoverdien på 2 millioner kroner. Pliktdelsarven utgjør to tredjedeler av to millioner, og hvis du har to barn arver de cirka 670 000 kroner hver. Er et av barna gått bort og etterlater seg to barn (dine barnebarn), fordeles arven på dem med cirka 335 000 kroner hver. Forelderen har rett til å bestemme i testament hva arven skal bestå i, for eksempel kontanter eller en bestemt eiendom.

Pliktdelsarven kan i et testament begrenses til 15 G per barn (1G= grunnbeløpet i folketrygden), som utgjør omtrent 1,5 million kroner.

 

Anchor tag: 2

Uten testament arver barna mer enn pliktdelsarven

Pliktdelsarven er ikke avgjørende for hvor mye dine barn får i arv. Hvor stor del av arven som tilfaller barna, beror på din sivilstand og om du har opprettet et testament som begrenser barnas arv.

Uten testament vil barna arve alt du etterlater deg dersom du er enslig. Det samme gjelder hvis du har en samboer du ikke har felles barn med. En samboer du har felles barn med, har krav på 4 G (ca. 400 000 kroner), og resterende tilfaller dine barn. En ektefelle vil ha krav på en fjerdedel av det du etterlater deg, og resterende tre fjerdedeler tilfaller da dine barn. Både samboere med felles barn og ektefeller har imidlertid krav på en minstearv tilsvarende 4 G, også dersom 4 G medfører en begrensning i pliktdelsarven. Disse reglene følger av arveloven.

 

Anchor tag: 3

Derfor bør du opprette et testament

Ønsker du en annen fordeling av arven enn det som følger av arveloven, må du opprette et testament. Dette er særlig aktuelt dersom du ønsker å tilgodese din samboer, ektefelle eller ett av barna, og samtidig begrense arven til dine øvrige barn.

Gjennom testament kan du øke arven til ektefelle, samboer eller andre ved å testamentere bort den såkalte friarven. Friarven utgjør det som overstiger pliktdelsarven til barn, det vil si normalt en tredjedel av det du etterlater deg. Hvis du etterlater deg verdier av en viss størrelse, gjerne verdier i form av egen bolig, vil du i tillegg fritt kunne testamentere det som overstiger sumbegrensningen på 15 G per barn. Hvis du har ett barn, får en slik begrensning praktisk betydning dersom du etterlater deg verdier på over 2.25 millioner kroner (ved to barn, verdier på over 4.5 millioner kroner, osv.).

Hvis testamentet krenker pliktdelsarven, vil testamentet kunne bli kjent helt eller delvis ugyldig. Derfor er det viktig å vite hva pliktdelsarven innebærer når du skal planlegge arveoppgjøret etter deg.

 

Eksempel

Du er gift og etterlater deg ett barn. Arven etter deg utgjør halve verdien (ektefellen beholder sin halvpart av felleseiet) av felles bolig og innbo til en nettoverdi på 3 millioner kroner. Barnet arver da tre fjerdedeler, 2.25 millioner kroner, og ektefellen arver 750 000 kroner. Ektefellen må betale barnet 2.25 millioner kroner for å beholde felles bolig og innbo. Har du økt ektefellearven fra en fjerdedel til en tredjedel i testament, reduseres utbetalingen til 2 millioner kroner. Hvis du i tillegg har lagt inn en sumbegrensning i testamentet (15 G), må din ektefelle betale barnet kun cirka 1.5 million kroner. Hva du bestemmer i et testament kan dermed få stor betydning for lengstlevende samboer eller ektefelles mulighet til å beholde felles bolig.

 

Anchor tag: 4

Hvordan kan jeg øke arven til min ektefelle eller samboer?

Tross barnas rett til pliktdelsarv, er det flere måter å sikre en ektefelle eller samboer økt del av arven på, blant annet ved å:

 

Din ektefelle eller samboer har, under visse forutsetninger, mulighet til å råde over det du etterlater deg i uskiftet bo. Det innebærer at arveoppgjøret til barna utsettes, senest frem til lengstlevende ektefelle har gått bort. Dersom du har særkullsbarn, er ektefellen eller samboeren imidlertid avhengig av å få særkullsbarnets samtykke for å kunne sitte i uskiftet bo med særkullsbarnets del av arven.

Her er det mange fallgruver, så vår anbefaling er å ta kontakt med advokat for rådgivning før du regulerer eierforhold og formuesforhold gjennom samboeravtale og ektepakt.

 

Snakk sammen!

Vi anbefaler at du tar praten med arvingene nå. Et tydelig testament, og eventuelt også ektepakt og samboeravtale, kan spare arvingene for konflikt og uenigheter etter din død. Ta kontakt med advokat for rådgivning for å finne den beste løsningen for deg for å sikre en rettferdig fordeling av arven i tråd med dine ønsker.

Spørsmål og svar

Anchor tag: 5

Her finner du vanlige spørsmål og svar om pliktdelsarv.

Pliktdelsarven er det barn har krav på i arv etter sin forelder. Pliktdelsarven til barn utgjør inntil to tredjedeler av det en forelder etterlater seg. Om man har flere barn skal to tredjedeler fordeles likt mellom barna. Uten testament arver imidlertid barnet mer enn sin pliktdelsarv.

Pliktdelsarven til barn utgjør to tredjedeler av den totale nettoformuen forelderen etterlater seg. Hvis forelderen eier en eiendom verdt 4 millioner, som er belånt med 1 million, etterlater den seg en nettoverdi på 3 millioner. Pliktdelsarven utgjør da 2 millioner. I testament kan pliktdelsarven begrenses til 15 G (utgjør per mai 2022 kr 1 672 155) per barn.

Søsken har krav på pliktdelsarv etter sine foreldre. Søsken må dele pliktdelsarven fra sine foreldre likt mellom seg. Som utgangspunkt er pliktdelsarven på to tredjedeler av det forelderen etterlater seg, og disse to tredjedelene skal da deles likt mellom søsknene. Er det to søsken får disse en tredjedel hver (men avdødes søsken har for ordens skyld ikke krav på pliktdelsarv).

Pliktdelsarv gjelder når en forelder er død og etterlater seg barn eller barnebarn. Da har barna (eller barnebarna om barna er døde) rett til pliktdelsarv. Dersom arven til barnet ikke er begrenset i et testament, arver barnet mer enn sin pliktdelsarv.

Hvor mye et barn / livsarving får i arv etter sin forelder beror på om forelderen har en samboer eller ektefelle med krav på minstearv og om forelderen har opprettet et testament for å begrense barnas arv til kun å omfatte pliktdelsarven.

Livsarvinger har krav på pliktdelsarv, som utgjør to tredjedeler av det forelderen etterlater seg. Pliktdelsarven kan begrenses til 15 G per barn. 15 G utgjør per i dag kr 1 672 155.

Med advokatforsikring kan du få hjelp

Lovbok og advokater

Advokatforsikring

Din egen advokat når du trenger hjelp i privatlivet. Du betaler ingen timepris.

Les mer om Advokatforsikring
Juridisk ordbok