Hopp til innhold
Min side - meld sak

Samvær for de minste barna

Vi møter en del foreldre som har veldig høye forventninger til hvor mye samvær de kan kreve med de minste barna. Når disse sakene ender i retten, må mange skru forventningene ned.

Av advokat Nils Istad og fagansvarlig advokat Solveig Wangensten Johnsrud

Dere som foreldre kan avtale samværsordning selv

Foreldrene kan som utgangspunkt avtale hvilken samværsordning de vil, dersom de blir enige og samarbeider. Det er i de tilfellene hvor foreldrene ikke klarer å bli enige at saken ofte ender i retten. Da vil det i stort sett alle saker bli oppnevnt en sakkyndig som skal gi råd til retten når dommeren skal avgjøre hvilken ordning som er den beste for barnet. Den sakkyndige er vanligvis en psykolog med spesialisering innen barnepsykologi.

Les saken: Hva betyr foreldreansvar?

 

Generelle anbefalinger om samvær

Foreningen for sakkyndige psykologer har gitt ut en veiledning med generelle anbefalinger for fastsettelse av samvær for de minste barna. Veiledningen er ment som generelle anbefalinger i sakene der foreldre skiller lag når barna er små eller når de aldri har bodd sammen, og det er viktig å huske at man må foreta en konkret vurdering til barnets beste i hvert enkelt tilfelle.

I de tilfeller der begge foreldrene allerede har etablert en relasjon til barnet før bruddet, anbefales det at den relasjonen hver av foreldrene hadde til barnet blir videreført så langt det er mulig.

De sakkyndige er ganske klare på at de ikke anbefaler en løsning med "delt bosted" for de minste barna. For de aller minste anbefaler de kun samvær på dagtid uten overnatting.

Frem til barnet er tre år anbefaler de at barnet har en fast base, altså et fast bosted hos en av foreldrene. Hvor mye samvær barnet bør ha med den andre forelderen avhenger blant annet av alderen til barnet.

 

0-6 måneder
De første seks månedene anbefaler de regelmessig og hyppig samvær, hjemme hos den som barnet bor fast hos. Dersom det er mulig, bør en bli involvert i stell og andre rutiner. Det bør legges til rette for at samværsforelderen får mulighet til å være noe alene med barnet, men hoved-omsorgspersonen bør være tilgjengelig.

 

6-12 måneder
Fra barnet er seks måneder anbefales hyppige og regelmessige samvær over flere timer. Etter hvert kan barnet gjøre seg kjent med hjemmet til samværsforelderen. Dersom barnet er trygg i samværsforeldrenes hjem og det ikke er forstyrrende for barnets rutiner eks amming, så kan man forsøke enkelte overnattinger.

Noen barn i denne alderen kan reagere sterkere på fravær fra hoved-omsorgspersonen, og det er derfor viktig med godt samarbeid mellom foreldrene og at man bruker god tid av hensyn til barnet.

 

12-18 måneder
Fra barnet er 1 år kan man prøve ut overnatting hver eller annenhver uke. I den mellomliggende tiden bør det være hyppige samvær på dagtid. I denne perioden begynner mange barn i barnehagen, og dette kan øke den samlende belastningen for barnet til å venne seg til fravær fra hoved-omsorgspersonen.

 

18-24 måneder
En overnatting pr. uke, dersom barnet er komfortabelt med det. I tillegg kan man også ha noen kortere samvær. I denne perioden kan det være hensiktsmessig å la samværsforelderen få mulighet til å gjøre seg kjent med barnehagen via henting/levering.

 

2-3 år
Når barnet har blitt 2-3 år kan man forsøke overnatting flere netter etter hverandre, for eksempel annenhver helg i tillegg til midtukesamvær. Nå kan en også begynne med kortere ferier fra en langhelg til en uke. De sakkyndige anbefaler å vente med samvær ut over dette til barnet er fylt 3 år.

Les saken: Koronavirus, samvær og bosted for barn

 

Anbefalinger - ikke fasit

Det er viktig å huske på at anbefalingene fra psykologene ikke er en fasit på hvordan samvær skal være. Mange forhold spiller inn i avgjørelsen, og det viktigste er å ta hensyn til hva som er barnets beste. Dersom foreldrene klarer å samarbeide og begge anerkjenner hverandre som en viktig person for barnet, kan det være rom for mer omfattende samvær.

Andre forhold, som at det er mye konflikt mellom foreldrene, vedvarende reaksjoner fra barnet knyttet til samvær, eller det er lang reiseavstand mellom dem, kan gjøre at en bør ha mindre samvær.

Det viktigste signalet fra psykologene er at foreldrene må bestrebe seg på å samarbeide og anerkjenne hverandre som viktige personer for barnet. Klarer man dette, ligger forholdene til rette for å få til en god samværsordning.

Juridisk ordbok