Hopp til innhold
Min side

Arveloven: En oversikt over arvelovens regler

Arveloven har regler for hvem som skal motta arv etter deg og hvor mye, hvem som kan sitte i uskiftet bo og reglene for uskifteboet, testamenter, prosessen i arveoppgjøret og internasjonal rett.

Lovbok og advokater

Innhold:

Les om

Anchor tag: 1

Arverett til ektefelle, samboer og barn

Arveloven regulerer arveretten til ektefelle, samboer og barn.

Som hovedregel har en ektefelle rett til en fjerdedel av det arvelateren etterlater seg, dersom arvelateren har barn (tre fjerdedeler tilfaller barn). Hvis ektefellen ikke har barn, arver lengstlevende halvparten av det arvelateren etterlater seg (herunder minst 6G) og arvelaterens slekt arver resterende halvpart. Uansett har ektefellen krav på minst 4 G i minstearv (utgjør per 1. mai 2022 kr 445 908). Det arvelateren etterlater seg er som utgangspunkt halvparten av ektefellenes felleseie (hovedregel: alt ektefellene eier er felleseie) og eventuelle skjevdeling- og særeiemidler arvelateren måtte ha. Lengstlevende beholder da selv halvparten av felleseie og egne eventuelle skjevdeling- og særeiemidler denne måtte ha, i tillegg til den arven hen får fra arvelateren (avdøde ektefelle).

Som hovedregel har samboere uten felles barn ingen arverett etter hverandre. Dersom en samboer går bort, beholder lengstlevende samboer dermed bare det den selv eide i eneeie og egen andel av sameie. Samboere med felles barn har krav på inntil 4 G (4 G utgjør per mai 2022 kr 445 908) av det arvelateren etterlater seg.

Barn har krav på pliktdelsarv etter sine foreldre. Pliktdelsarven utgjør to tredjedeler av det en forelder etterlater seg, og kan begrenses ytterligere til 15 G (15 G utgjør per april 2022 kr 1 595 985). Dersom det ikke er opprettet et testament, arver barna imidlertid mer, da barna arver alt som ikke går til ektefelle eller samboer.

 

Anchor tag: 2

Arverett til øvrig slekt (arvegangsklasser)

Arveloven regulerer også arveretten til øvrige arvinger. Arven til øvrige arvinger kan fritt testamenteres bort til andre. Dersom arvelater ikke etterlater seg samboer, ektefelle eller barn, tilfaller arven avdødes foreldre og deres slekt (andre arvegangsklasse). Avdødes far eller hans linje arver 1/2 av formuen, og den andre 1/2 går til mor eller hennes arvelinje. Dersom avdødes far og mor har gått bort, og kun hadde felles barn, går arven altså til avdødes søsken eller barn av deres søsken. Dersom gjenlevende etterlater seg en ektefelle og ingen i andre arvegangsklasse, arver ektefellen alt. Er det ingen gjenlevende i andre arveklasse og ingen ektefelle, går arven videre til fordeling i neste arveklasse (tredje arvegangsklasse). Har ikke avdøde arvinger etter lov eller testament går nettoformuen som utgangspunkt til frivillig virksomhet for barn og unge.

 

Anchor tag: 3

Uskifterett til ektefelle og samboer

Arveloven regulerer retten ektefeller og samboere har til å sitte i uskiftet bo, altså utsette arveoppgjøret etter den som først går bort av dem. Arveloven regulerer også reglene for hvilken rådighet man har over eiendelene og eiendommene som tilhører uskifteboet frem til lengstlevende går bort.

Samboere med felles barn, og ektefeller med og uten felles barn, har rett til å sitte i uskiftet bo. Dersom den som går bort først også hadde barn fra tidligere (særkullsbarn), må lengstlevende ektefelle eller samboer få samtykke fra særkullsbarn(a) for å få lov til å sitte i uskifte bo med særkullsbarnets andel av arven. Særkullsbarnet må da si ja eller nei til å vente med å motta hele eller deler av arven de har krav på etter sin forelder.

Mens lengstlevende sitter i uskiftet bo er det visse begrensninger for den rådigheten lengstlevende har over uskifteboets eiendeler og eiendom. Rådighetsbegrensningene eksisterer av hensyn til å beskytte den arven øvrige arvinger har etter avdøde. Eiendom kan selges og midler forbrukes, innen rimelighetens grenser, men det kan blant annet ikke gis bort gaver som står i misforhold til verdiene i uskifteboet (normalt gaver som utgjør mer enn 10-20 % av boets verdier). Hvis man gir forskudd på arv mens man sitter i uskiftet bo, har øvrige arvinger krav på tilsvarende oppgjør.

 

Anchor tag: 4

Opprettelse av ensidig, felles og gjensidig testament

Arveloven regulerer hvordan man oppretter og endrer et testament, og hva man kan bestemme i et testament.

Et testament må signeres fysisk av arvelateren og to vitner. Vitnene må ikke ha nært slektskap til arvelateren eller personer som blir berørt av testamentet. Dersom formkravene ikke følges blir testamentet kjent ugyldig og arvingene trenger ikke å følge bestemmelsene i testamentet. Hvis man skal endre et testament, må man enten destruere testamentet eller opprette nytt testament der det fremgår at testamentet ikke gjelder lenger. Har man opprettet et gjensidig testament, må den andre parten få beskjed om at testamentet endres eller tilbakekalles.

Det fremgår av arveloven at man blant annet kan bestemme dette i et testament:

  1. Bestemme over hvem som skal motta friarven, som er alt som overstiger pliktdelsarv til barn og minstearv til ektefelle og samboer (se over). Dette må fremgå av et testament, eksempelvis at barna skal motta pliktdelsarven på to tredjedeler og en venn skal motta friarven på en tredjedel (om man ikke har ektefelle/samboer med krav på minstearv). Arvelatere som ikke har barn, samboer med felles barn eller ektefelle, kan fritt testamentere over alt denne eier.
  2. Bestemme hvem som skal få hva. I et testament kan man bestemme hvem som skal motta hvilke eiendeler, ev. eiendom, som del av sin arv.
  3. Bestemme at arvingene skal ha begrenset råderett over arven. Eksempelvis at arven skal betales ut gradvis eller at det skal være forbud mot salg av eiendom til andre enn slektninger. For den del av arven som går inn under pliktdelsarven til barn, er det visse begrensninger fra dette utgangspunktet. For pliktdelsarven kan det kun bestemmes rådighetsbegresninger for arven frem til barnet har fylt 25 år. Etter at barnet har fylt 25 år, kan barnet ha rådighetsbegrensinger dersom vergemålsmyndigheten mener barnet har behov for verge med kontroll over barnets økonomi, eller ved begrensinger gjennom dekningsloven (rådighetsbegreninger).

 

Anchor tag: 5

Avtaler om arv

Arvelater og arvinger kan inngå avtaler om arven.

Dette er de vanligste måtene å lage avtaler om fordeling av arv på, utover arvelaterens mulighet til å regulere dette i et testament:

  1. Forskudd på arv: Hvis avdøde etterlot seg flere barn og har overført ytelser av økonomisk verdi som forskudd på arv til ett eller flere av disse, kan det gi grunn til avkortning av arv til denne/dem. Ytelser kan for eksempel være redusert leie av bolig forelderen eier, private lån med gunstige betingelser eller overføring av eiendeler og pengebeløp. Avkortning innebærer at den eller de som har fått forskudd på arv får mindre i arv ved det senere arveoppgjøret, og øvrige barn da får tilsvarende mer (om det er flere midler igjen i dødsboet). Slik avkortning kan bare kreves dersom det ble satt som en betingelse for ytelsen, altså at barnet/barna som mottok ytelsen, ved overføringen av denne, var klar over at den ville få mindre i arv ved det senere arveoppgjøret hvis den mottok gaven. Avkortningsbeløpet settes til verdien av ytelsen da denne ble gitt, om ikke annet er bestemt. Testator kan nokså fritt overføre verdier som gave mens denne lever (begrensning ved uskiftet bo), uten at det får betydning for arveoppgjøret.
  2. Avkall på arv: En arving kan helt eller delvis gi avkall på fremtidig eller falt arv. Det betyr at man velger ikke å motta hele eller deler av arven man ellers hadde krav på. Avkallet kan altså gis både før og etter arvelateren er død. Dersom det er gitt avkall på arv, vil arven gå som om arvingen selv har gått bort. Arven vil altså gå til arvingens livsarvinger eller slektninger i andre eller tredje arvegangsklasse.
  3. Arvingene kan avtale hvordan eiendeler skal fordeles mellom dem, både før og etter at arvelateren har gått bort.
  4. Utgangspunktet er at et testament fritt kan tilbakekalles og endres av arvelater. Arvelateren kan i testament forplikte seg til ikke å opprette, endre eller tilbakekalle et testament i fremtiden.

 

Anchor tag: 6

Regler for arveoppgjøret

I arveloven står det hvordan et arveoppgjør foregår.

Som utgangspunkt informerer tingretten arvingene om dødsfallet så snart tingretten har mottatt dødsattesten. Deretter kan arvingene be tingretten utstede proklama og formuesfullmakt, for å finne ut av avdødes formue og gjeld. Arvingene må etter dette bestemme seg for, innen 60 dager etter dødsfallet, om de vil overta til privat skifte (overtar da ansvaret for avdødes gjeld m.m.) eller offentlig skifte ved å gi beskjed til tingretten. Ved privat skifte, der arvingene selv gjennomfører arveoppgjøret, står det en oversikt i loven over det arbeidet arvingene må utføre. Ved offentlig skifte oppnevnes en bostyrer, med mindre partene blir enige om veien videre i det saksforberedende møtet tingretten normalt plikter å avholde før offentlig skifte åpnes.

Det er også regler for hvem som skal overta hva i forbindelse med et arveoppgjør. En arving kan som utgangspunkt overta eiendeler og eiendom dersom øvrige ikke har rimelig grunn til å motsette seg dette. Det er noen som har større rett til å overta eiendeler og eiendom, herunder blant annet utgangspunktet om at arvinger med odelsrett har rett til å overta bestemt eiendom og ektefelle/samboere har rett til å overta felles eiendom og innbo selv om avdøde har bestemt noe annet i et testament.

 

Anchor tag: 7

Internasjonal rett

Noen arvelatere har tilknytning til andre land enn Norge.

Utgangspunktet etter norsk rett er at reglene om arverett og arveoppgjøret skal følge reglene i det landet avdøde hadde sitt «vanlige bosted». Hadde avdøde sitt vanlige bosted i Norge, følges reglene for arverett og arveoppgjør etter norsk rett selv om vedkommende har et statsborgerskap knyttet til et annet land. Hva som er avdødes vanlige bosted, beror på en konkret vurdering basert på blant annet hvor lenge personen har bodd i det bestemte landet og om ordningen anses å være midlertidig eller permanent, hvor personen har forsikringer, jobb, studier m.v. Hvilket lands rett som kommer til anvendelse, har blant annet betydning for pliktdelsarv, uskifterett, avkortning av arv, og rettigheter og plikter under arveoppgjøret.

I et testament kan arvelater på visse vilkår bestemme at retten i det landet der vedkommende er statsborger ved dødsfallet skal gjelde. Dette gjelder bare dersom arvelater ikke er norsk statsborger. En ektefelle eller samboer må få kunnskap om et slikt lovvalg for at det skal være gyldig. Lovvalget må gjelde hele arven, ikke deler av arven.

 

Anchor tag: 8

Ny arvelov

I denne artikkelen har jeg gjennomgått de viktigste bestemmelsene i dagens arvelov, som trådte i kraft i 2021. Før 2021 gjaldt arveloven fra 1972. Hvis du vil lære mer om hvilke endringer som ble gjort fra arveloven av 1972 til arveloven av 2021, kan du lese om dette i vår artikkel om den nye arveloven.

Eldre par

Ny arvelov – hvordan påvirker den meg?

Denne artikkelen tar for seg de viktigste endringene i ny arvelov som påvirker arveoppgjøret etter deg.

Med advokatforsikring kan du få hjelp

Lovbok og advokater

Advokatforsikring

Din egen advokat når du trenger hjelp i privatlivet. Du betaler ingen timepris.

Les mer om Advokatforsikring
Juridisk ordbok