Ny arvelov – hvordan påvirker den meg?

Fra 2021 kan barnas pliktdel begrenses til 15G (utgjør pr. mai 2022 kr 1 672 155). Dette kan være praktisk i de tilfellene en ektefelle ønsker å tilgodese den lengstlevende ektefellen mest mulig. Da må hun eller han skrive testament.

Etter ny lov vil det også være mulig å testamentere bort bestemte eiendeler, for eksempel hytta. Dette kan for eksempel være praktisk hvis du vet at hele barneflokken ønsker å arve den. Her har du muligheten til selv å bestemme hva som skal skje istedenfor å gjøre hytta til en mulig krigssone. Din beslutning kan naturligvis skape misnøye, men en tydelig vilje kan være bedre enn ingen vilje.
Uansett hvilken løsning du velger, anbefaler vi alle å snakke åpent med alle berørte om hva du tenker. Dette kan spare mange for usikkerhet og konflikt i årevis etter at du er borte.

Vår erfaring er at et testament, og åpenhet rundt hva du tenker om arven, er konfliktdempende i mange familier.

Norge fikk ny arvelov i 2021

Reglene i den nye arveloven får blant annet betydning for arveoppgjør der arvelateren (den som etterlater seg arv) døde 1. januar 2021 eller senere, og for hva man kan bestemme i et testament. Rådigheten gjenlevende ektefelle eller samboer har over verdiene i et uskiftet bo etter 1. januar 2021 følger også reglene i den nye arveloven. Det er noen unntak fra dette utgangspunktet, som hovedsakelig gjelder overgangsregler for dødsfall i 2021 (overgangsreglene gjennomgås ikke nærmere i denne artikkelen).

Flere av hovedreglene fra tidligere arvelov er videreført i ny arvelov, men det er også gjort en del endringer. Endringene påvirker deg særlig dersom du eller din partner har barn, og dersom du har eller skal opprette et testament.

Endringer som påvirker deg dersom du eller din partner har barn

Økning av beløpsbegrensningen ved pliktdelsarv

Pliktdelsarven er det barna har krav på i arv etter sin forelder. Pliktdelsarven til barn utgjør inntil to tredjedeler av det en forelder etterlater seg. Om man har flere barn skal to tredjedeler fordeles likt mellom barna. Pliktdelsarv kan du lese mer om i vår artikkel om pliktdelsarv.

Pliktdelsarven setter begrensninger for muligheten du har til å testamentere det du etterlater deg til andre enn dine barn. Du kan bare testamentere bort den delen av arven som overstiger pliktdelsarven (og overstiger ev. minstearv til ev. ektefelle eller samboer). I testament kan en forelder begrense pliktdelsarven beløpsmessig. Etter tidligere arvelov kunne pliktdelsarven begrenses til 1 million per barn. Etter ny arvelov kan pliktdelsarven begrenses til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn (utgjør pr. mai 2022 kr 1 672 155). Beløpsbegrensningen har dermed økt med ny arvelov. Økningen utgjør en ytterligere begrensning av det beløpet som overstiger pliktdelsarven og som forelderen dermed kan testamentere til andre (det som overstiger pliktdelsarven).

Har du allerede skrevet et testament med begrensning i pliktdelsarven på 1 million per barn, er dette i strid med dagens arvelov der begrensningen er økt til 15 G. Ditt testament vil bli tolket i samsvar med dagens arvelov med en begrensning på 15 G, så du trenger ikke endre testamentet bare på grunn av økningen i beløpsbegrensning. Det anbefales imidlertid at du tar kontakt med en advokat for en vurdering av om økningen i pliktdelsarven påvirker dine øvrige ønsker og bestemmelser i testamentet.

Bestemme hvem av barna som får hva

Etter tidligere arvelov kunne ikke en forelder bestemme hvilke barn som skulle overta bestemte eiendeler eller eiendommer som del av sin pliktdelsarv. Hadde en forelder bestemt noe om dette i et testament, stod barna i utgangspunktet fritt til å velge å respektere dette ønsket eller ikke.

Etter ny arvelov kan en forelder i et testament bestemme hvem av barna som skal overta bestemte eiendeler og eiendommer. Dersom verdien av eiendelen eller eiendommen er verdt mer enn det barnet har krav på i arv, må barnet betale det overskytende til dødsboet. Samboer og ektefeller kan likevel ha krav på å overta felles bolig og innbo, og et barn med odelsrett kan ha krav på å overta eiendom, selv om noe annet er bestemt i testamentet.

Etter ny arvelov kan en forelder også bestemme at barnet skal få sin pliktdelsarv i kontanter, altså at barnet ikke har rett til å overta eiendeler eller eiendom som del av pliktdelsarven. Eksempelvis kan en forelder testamentere bolig og hytte til sin ektefelle, samboer eller ett av barna og samtidig bestemme at barn(a) ikke har krav på arv i annet enn kontanter.

Avkortning i arv må avtales (forskudd på arv)

En forelder som ikke sitter i uskiftet bo står nokså fritt til å forskjellsbehandle sine barn ved å gi dem ulike ytelser (gaver) mens forelderen lever. Ytelser kan for eksempel være redusert leie av bolig forelderen eier, private lån med gunstige betingelser eller overføring av eiendeler og pengebeløp.

Hvis forelderen ønsker å likebehandle sine barn kan ytelsen gis som forskudd på arv. Forskudd på arv innebærer at en forelder gir en ytelse til ett eller flere av barna under den forutsetning at de øvrige barna skal kompenseres for dette ved det senere arveoppgjøret. Den som har fått forskudd på arv får altså mindre i arv ved det senere arveoppgjøret, mens øvrige barn får mer.

Ny arvelov gjelder ytelser gitt etter 1. januar 2021. Etter ny arvelov må forelderen informere barnet før barnet mottar ytelsen, om at det er en betingelse for å motta ytelsen at barnet får mindre i arv ved det senere arveoppgjøret (avkortning i arv). Dermed kan barnet velge om hen vil motta eller avslå ytelsen på denne betingelsen. Foreldrene kan ikke i ettertid bestemme at ytelser som er gitt til barna skulle medføre avkortning i deres arv. Etter tidligere arvelov var det tilstrekkelig at det var sannsynliggjort at forelderen ønsket en slik likebehandling.

Dersom det skal gis forskudd på arv, anbefales det at dette gjøres skriftlig i et dokument som signeres av giver (foreldre), mottaker (barn) og øvrige arvinger (øvrige barn).

Begrense rådigheten arvingen har over arven sin

Etter ny arvelov har det blitt mulig å båndlegge all arven barna arver (også pliktdelsarven), frem til barna fyller 25 år, så lenge forelderen mener dette er til barnets beste. Å båndlegge arven innebærer at man sette begrensninger for arvingens mulighet til å benytte seg av arven. Etter tidligere arvelov var det kun mulig å båndlegge den delen av arven som ikke utgjorde pliktdelsarv.

Eksempelvis kan man bestemme at pliktdelsarven skal utbetales som bestemte månedlige eller årlige beløp, eller at arvingen ikke skal få adgang til beløpet eller formuesgodet før en viss alder og senest ved fylte 25 år. Som utgangspunkt vil arvingen imidlertid motta avkastningen, som renteinntekter, med mindre forelderen har bestemt noe annet. Etter at barnet har fylt 25 år vil arven kunne båndlegges kun dersom vergemålsmyndigheten mener barnet har behov for verge med kontroll over barnets økonomi eller dersom forelderen har bestemt rådighetsbegrensniger etter dekningsloven.

Bestemmelser om rådighetsbegrensninger må fremgå av et testament. Det anbefales å få rådgivning fra advokat før du vurderer å sette rådighetsbegrensninger, da dette får store konsekvenser for arvingen, som det kan være vanskelig å forutse.

Endringer som påvirker deg uavhengig av om du eller din partner har barn

Uskiftet bo – mulighet til å gi bort fast eiendom

Lengstlevende ektefelle eller samboer kan i uskiftet bo som utgangspunkt selge fast eiendom til markedspris. Muligheten til å selge fast eiendom til underpris (gavesalg) eller gi bort fast eiendom (gave) er begrenset, med mindre lengstlevende får samtykke fra førstavdødes arvinger.

Etter ny arvelov kan fast eiendom gis bort som gave eller ved gavesalg dersom gaven ikke står i misforhold til uskifteboets verdi. Hvorvidt det foreligger et misforhold beror på en konkret vurdering, og normalt regnes det som misforhold hvis gaven utgjør mer enn 10-20 prosent av boets verdi.

Dersom lengstlevende likevel gir bort verdier som står i misforhold til uskifteboets verdi som gave eller gavesalg, kan arvingene kreve at gavemottakeren tilbakefører gavens verdi til lengstlevende. Er det gitt bort eiendeler eller eiendom kan arvingene ikke lengre kreve at selve eiendelen eller eiendommen tilbakeføres til lengstlevende. Det er kun verdien av eiendelen eller eiendommen som skal tilbakeføres.

Det er viktig å være oppmerksom på at dersom gaven ble gitt før 1. januar 2021 så gjelder tidligere arvelov. Etter tidligere arvelov hadde ikke lengstlevende lov til å gi bort fast eiendom som gave eller ved gavesalg, uavhengig av hvorvidt gaven stod i misforhold til boets verdi (absolutt forbud mot dette). Videre kunne lengstlevende ikke gi andre gaver som stod i misforhold til boets verdi. Etter tidligere arvelov skulle selve eiendelen eller eiendommen i sin helhet tilbakeføres til lengstlevende ved overføring i strid med reglene. Dette fikk store konsekvenser for både lengstlevende og for kjøperen.

Formkrav til testament

Et testament må bevitnes av to vitner ved fysisk signatur. Etter ny arvelov er formkravene for testamenter endret ved at de to vitnene ikke trenger å være til stede samtidig når de skal signere testamentet. Det kan likevel være en fordel av vitnene er der samtidig.

Er testamentet opprettet før 1. januar 2021, gjelder formkravene etter tidligere arvelov. Etter tidligere arvelov må vitnene være til stede samtidig for signering. Hvis testamentet er opprettet før 1. januar 2021, er det ugyldig dersom det ikke følger formkravene etter tidligere arvelov. For å rette opp i dette kan testamentet signeres på nytt i tråd med dagens formkrav.

Testamentsarvinger

Har man tilgodesett en person i et testament med en andel av arven som overstiger det den ellers ville hatt krav på etter arveloven, regnes denne som en testamentsarving. En testamentsarving er normalt en som ikke er i slekt med avdøde, men som likevel er tilgodesett i avdødes testament.

Dersom testamentsarvingen har gått bort før arvelateren, følger det av ny arvelov at testamentsarvingens egne livsarvinger som hovedregel skal motta arven testamentsarvingen ellers ville ha fått. Eksempelvis om avdøde har tilgodesett en venn i et testament, vil som hovedregel vennens barn motta arven vennen ellers ville mottatt.

Ny arvelov gjelder dersom testator (den som har skrevet testamentet) døde før 1. januar 2022 og det ikke er grunn til å tro at testator ønsket noe annet. Det anbefales å tydeliggjøre i et testament hva man ønsker at skal skje dersom testamentsarvingen dør før testator.

Dersom testator døde før 1. januar 2022 gjelder tidligere arvelov. Etter tidligere arvelov gikk arven som utgangspunkt videre til testamentsarvingens arvinger kun dersom disse var i slekt med testator.

Avkall på arv

Enhver arving har mulighet til å gi avkall på arven, altså bestemme at man ikke ønsker å motta arv etter sin forelder, ektefelle, slekt eller andre (arvelater). Et slikt avkall kan gis mens arvelateren lever, eller etter at arvelater har gått bort, og gjelde hele eller deler av arven. Har du gitt avkall på arv etter 1. januar 2021 fordeles arven som om du selv var død før arvelater. Har du barn, vil arven dermed gå til dine barn. Har du ikke barn, vil arven gå til øvrige slektsarvinger du måtte ha i tråd med arvelovens arverekkefølge.

Er avtalen om avkall på arv gitt før 1. januar 2021 (da arveloven trådte i kraft), er reglene mer kompliserte fordi det følger tidligere arvelov. Etter tidligere arvelov var det forskjell på å gi avkall på arv (før arvelaterens død) og avslag på arv (etter arvelaterens død). Dersom avkallet ble gitt før arvelateren gikk bort og man fikk et rimelig vederlag, går arven ikke videre til dine livs-/slektsarvinger, men videre til arvelaterens øvrige arvinger. Hvorvidt man har fått et rimelig vederlag, beror på en konkret helhetsvurdering.

Regler for skifteoppgjør

Reglene for gangen i arveoppgjøret er nå regulert i arveloven. Tidligere fremgikk dette av en egen lov, skifteloven. Språket er forenklet slik at reglene blir lettere tilgjengelige for arvingene. Blant annet fremgår det hvilke oppgaver man har når man skal gjennomføre et arveoppgjør, og hvordan man søker offentlig skifte. Det er blitt en hovedregel å ha saksforberedende rettsmøte før offentlig skifte åpnes. I tillegg er det gitt bestemmelser om arverett og arveoppgjør etter andre lands rett, der utgangspunktet er at man følger reglene i det landet avdøde hadde sitt vanlige bosted.

I 2023 hjalp vi kundene våre med