Hva har du krav på ved samlivsbrudd?

Hovedregel ved samlivsbrudd: Hver av partene beholder hver sitt

Samboere har ikke de samme juridiske rettighetene som ektefeller ved et samlivsbrudd. Utgangspunktet er at hver av partene eier hvert sitt. I denne artikkelen kan du lese mer om skilsmisse og separasjon.

Samboerkontraktens betydning ved samlivsbrudd

Eiendeler som partene har anskaffet i felleskap under samboerforholdet, skal deles mellom partene etter eierandel. Dette kan f.eks. være bolig, innbo, bil eller andre gjenstander. I en samboerkontrakt kan samboere bestemme hva som skal være i eneeie (hva de skal eie alene) og hva som skal være i sameie (hva de skal eie i felleskap).

Eksempel 1: Har partene kjøpt en felles bolig hvor samboer 1 har gått inn med kr 200 000, og samboer 2 gått inn uten egenkapital i en bolig som er verdt 2 millioner, står partene fritt til å avtale at samboer 1 skal eie 60 % av boligen, og samboer 2, 40 %.

Dersom slik kontrakt foreligger, vil dette være avgjørende for fordelingen. I denne artikkelen kan du lese mer om eierbrøken for samboere.

Fastsettelse av eierandel ved sameie

Etter sameieloven er utgangspunktet at hver eier har lik eierandel i tingen. Unntak fra dette er f.eks. dersom det avtales en annen eierandel gjennom avtale eller kontrakt. Som i eksemplet over, kan det på bakgrunn av innskudd ved kjøp av bolig være avtalt mellom partene at den ene parten skal eie 60 % og den andre 40 %.

Unntak: Rett til overtakelse av den andres bolig og innbo

Et unntak fra hovedregelen om at hver av partene beholder hvert sitt, finnes derimot i husstandsfellesskapsloven § 3. Etter bestemmelsen kan samboere som har bodd sammen i over 2 år, og som har, har hatt eller venter barn sammen, ha rett til overtakelse av den andres bolig og innbo ved samlivsbrudd. Dette gjelder dersom boligen har vært partenes felles bolig under samlivet.

For at man skal kunne ta over felles bolig og innbo uten at man er den eiende samboer, kreves det «sterke grunner». Av juridisk teori og rettspraksis fremgår det at terskelen for å overta innbo og bolig er høy, og vilkåret skal tolkes strengt. Ved vurderingen av om det foreligger «sterke grunner» skal momenter som partenes tilknytning til boligen, samlivets art og varighet, samt omsorgsansvar for felles mindreårige og deres behov for stabilitet og trygghet vektlegges.

Dersom eiendommen er ervervet gjennom gave, arv eller en samboer har odelsrett til denne, gjelder ikke retten til overtakelse etter husstandsfelleskapsloven § 3.

Bruksrett - samboere

En samboer kan etter husstandsfellesskapsloven § 3 også få bruksrett til den andres bolig, mot å betale et vederlag. Det skal mindre til for å få en bruksrett enn rett til å overta boligen, men det må foreligge særlige grunner. Bruksrett kan også gis til eiendom som er ervervet gjennom gave, arv eller på odel.

Hvem får overta boligen, og hva koster det?

Verdien settes ofte ved at man finner gjennomsnittet av flere uavhengige verdivurderinger. Om boligen ikke skal selges, er utgangspunktet at partene blir enige om hvem som skal få overta boligen.

Partene står fritt til å avtale vilkårene for overtakelsen. Dersom partene ikke blir enige om verdifastsettelsen, kan skiftetakst begjæres hos tingretten. Skiftetaksten skal speile markedsprisen på boligen.

Oppgjør av felles gjeld

Ved samlivsbrudd må partenes felles gjeld fordeles. I utgangspunktet skal hver av partene være ansvarlig for egen gjeld.

Felles gjeld, som begge parter er ansvarlig for, kan trekkes fra deres felles aktiva. Dette betyr at man kan holde tilbake penger / verdier som tilsvarer størrelsen på gjelden, før det kommer noe til fordeling mellom partene, av det de har i sameie.

Samboers arverett – Kan samboeren overta boligen?

Samboere har arverett etter norsk lov på 4 G (G=Folketrygdens grunnbeløp). For å ta arv etter en samboer må man ha eller ha hatt felles barn, ellers må arveretten følge av testament for at man skal være økonomisk sikret hvis samboeren dør. Arveretten for samboere er altså verdimessig begrenset, og samboere uten felles barn har ikke automatisk rett til arv etter hverandre, slik det er for ektefeller.

Her er det viktig å merke seg to ting. For det første - hvis det ikke er felles barn og ikke foreligger testament, vil arv etter loven normalt gå til arvingene i henhold til arveloven. For det andre - hvis den avdøde kun har særkullsbarn (barn fra tidligere forhold), vil dette påvirke omfanget av arveretten til den gjenlevende samboeren selv om samboeren er tilgodesett i testament. Derfor er det svært viktig med samboerkontrakt og testament, for å sikre at du kan sitte igjen med felles bolig, dersom samboeren plutselig skulle gå bort.

Dersom samboeren som eide felles bolig går bort, kan dette overtas av gjenlevende samboer dersom "sterke grunner" taler for det.

Samboerkontrakt

Det er svært fornuftig for samboere å opprette en samboerkontrakt for å unngå konflikt og uenigheter i samboerskapet. Når et samboerskap opphører, kan det for eksempel oppstå uenigheter om den som ikke står som eier av boligen har opparbeidet seg en sameierett eller har et vederlagskrav som følge av direkte eller indirekte bidrag. Har samboerne laget en samboerkontrakt for samboerskapet, vil dette være konfliktdempende og gjøre det enklere å fordele verdier som boligen og eventuell gjeld.

Partene har ved opprettelse av samboerkontrakt full avtalefrihet. Dermed kan partene f.eks. fritt avtale eierbrøk til felles bolig, internt ansvar for felles bolig, samt spesifisere betaling av utgifter. Videre kan det eksempelvis angis hvem som skal dekke vedlikeholdsutgifter og hva som skal skje dersom det blir gjort påkostninger som gjør at eiendommens verdi stiger. I tillegg kan partene avtale hvordan verdiene skal fordeles ved et eventuelt brudd. På denne måten kan en samboerkontrakt være svært nyttig for å klargjøre partenes rettigheter og plikter. Som kunde i HELP har du mulig til å få advokathjelp gjennom hele prosessen – fra rådgivning til ferdig utformet samboerkontrakt.

I denne artikkelen kan du lese mer om samboerkontrakt.

Samlivsbrudd med felles barn

Et samlivsbrudd kan være utfordrende, spesielt når det er felles barn involvert. HELPs advokater hjelper deg i saker om foreldreansvar, samvær, bosted og barnebidrag.

• Foreldreansvar: I de aller fleste tilfeller deler foreldrene på foreldreansvaret. Foreldreansvaret omfatter beslutninger angående barnas oppdragelse, helse, utdanning og generelle velferd. I tillegg kommer spørsmålet om samvær, bosted og barnebidrag opp.
• Bosted: Etter et samlivsbrudd er det vanlig å fastslå hvor barna skal bo. Noen ganger har barna delt bosted, mens i andre tilfeller kan barna bo med en av foreldrene, og den andre forelderen kan ha et angitt samvær.
• Samvær: Den forelderen som ikke har daglig bosted for barnet, vil vanligvis ha rett til samvær. Omfanget og hyppigheten av samværet kan variere og kan avtales mellom foreldrene eller fastsettes av domstolene.
• Barnebidrag: Barnebidrag er en økonomisk støtte fra den ene forelderen til den andre for å bidra til kostnadene ved å oppdra barnet. Dette kan bli fastsatt gjennom avtale mellom foreldrene eller ved hjelp av NAV. I denne artikkelen kan du lese mer om barnebidrag.

Advokatforsikring ved samlivsbrudd

Som nevnt innledningsvis, finnes det per i dag ikke en egen lov som regulerer samboerforhold. Ved samlivsbrudd dukker det ofte opp vanskelige spørsmål som må besvares og problemstillinger som må håndteres på en riktig måte. Våre familierettsadvokater har spisskompetanse på området, og kan bistå deg gjennom rådgivning og praktisk bistand ved brudd. På denne måten kan vi sammen sørge for at saken løses.

I 2023 hjalp vi kundene våre med